IKKE BRA NOK: Kunstmaler Aksel Waldemar Johannessen malte hovedstadens arbeiderklasse med fyll og fattigdom for 100 år siden. Haakon Mehren vil gi bort 24 bilder og en million kroner til kommunen, som betakker seg og mener kunstneren ikke er bra nok. Foto: Anders Grønneberg
IKKE BRA NOK: Kunstmaler Aksel Waldemar Johannessen malte hovedstadens arbeiderklasse med fyll og fattigdom for 100 år siden. Haakon Mehren vil gi bort 24 bilder og en million kroner til kommunen, som betakker seg og mener kunstneren ikke er bra nok. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Aksel Waldemar Johannessen

- Hvorfor er Melgaards «fuck, faen og rævpuling» godtatt som god kunst, men ikke dette?

Oslo kommune vil ikke ha milliongave.

At Styret for Oslo kommunes kunstordning, med støtte av fagkunnskap ved Munchmuseet, forrige uke sa nei til å motta 24 malerier av kunstneren Aksel Waldemar Johannessen, vekker oppsikt.

I tillegg til bildene, som er antatt å ha en ukjent million-verdi, vil eieren av bildene, Haakon Mehren, gi kommunen en million kroner til å dekke kostnadene ved overtakelsen.

- Munch var også ujevn

I vurderingen skriver Kunstordningen om bildene: «De vil ikke være utplasserbare i kommunens virksomheter, som hovedsakelig er skoler, barnehager og sykehjem i tillegg til kommunens ulike administrasjonslokaler».

Videre står det i den kunstfaglige rapporten:

«I all hovedsak mangler bildene den psykologiske nerve og kompleksitet» / «De 24 maleriene som er tilbudt Oslo kommune er for svake og variable til at det er av interesse for Munchmuseet å innlemme dem i samlingen».

- At bildene er av ujevn kvalitet, er ikke noe argument for å takke nei. Det samme kan man si om både Munchs og Rembrandts kunst, sier kunsthistoriker Tommy Sørbø til Dagbladet.

EUROPA: Aksel Waldemar Johannessen-utstillinger i Europa har vakt oppsikt, her med plakater fra 1994 og 2009. Foto: Anders Grønneberg
EUROPA: Aksel Waldemar Johannessen-utstillinger i Europa har vakt oppsikt, her med plakater fra 1994 og 2009. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Overrasket over argumentene

I likhet med en annen kunsthistoriker, tidligere museumsleder Øivind Storm Bjerke, er Sørbø ikke overrasket over avslaget.

Han mener likevel at avslaget er trist, dumt og galt.

- Argumentet med at bildene ikke er egnet å vise for barn og eldre, er underlig av et fagutvalg, sier Storm Bjerke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Heslige og skremmende

- Er det Kunstordningens oppgave å være «kunstpoliti» og vurdere innholdet i bildene?

- Jeg skjønner det det kan virke underlig, men vårt mandat er å vurdere om de er egnet til å plasseres i offentlige rom som sykehjem, barnehager o.l., sier styreleder Alfhild Skaardal i Oslo kommunes kunstordning.

Bildene er sterkt sosialrealistiske og viser arbeiderklasses kår i Oslo for 100 år siden.

- De kan oppfattes heslige, skremmende, mørke og dystre, og er derfor vanskelig å utplassere i rom der ikke folk oppsøker kunst frivillig. Kunst i slike settinger skal ikke være støtende, så derfor er dette helt uproblematisk for oss å si at den samlingen det her gjelder ikke er egnet til dette formålet, sier Skaardal.

- Melgaards «fuck»

- Mange av bildene til Johannessen er groteske, rare, morbide og heslige. Det bryter med den den etablerte og småborgerlige smaks-kanonen. Maleriene passer nok ikke inn i det vedtatte kunstsynet og «den gode smak», sier Sørbø.

Han påpeker at det groteske og avskyelige i Bjarne Melgaards bilder er opplest og vedtatt som god og viktig kunst.

- Hvorfor Melgaards «fuck, faen og rævpuling» er godtatt som god kunst, men ikke Johannessens heslighet, kan man stille spørsmål ved, sier Sørbø.

«Nordiske noir»-uttrykk

Kunsthistorikeren sitter på en stor mappe bestående av omtaler og anmeldelser av Aksel Waldemar Johannessen i diverse europeiske aviser og tidsskrifter.

- Waldemar Johannessen har en høy internasjonal stjerne, og bildene har vært utstilt en rekke steder i Europa, der reaksjonene har vært dels panegyriske. Jeg tror utlandet ser på hans kunst som de ser på våre filmer og litteratur - vårt «nordiske noir»-uttrykk: det det kalde, fremmedgjorte, forskrudde, innadvendte og smådepressive.

- Gjorde narr av bildene

Aksel Waldemar Johannessen blir kalt arbeiderklassens maler. Begge kunsthistorikerne mener at hans bilder representerer en viktig epoke i hovedstaden.

UEGNET? Oslo mener at Aksel Waldemar Johannessen er uegnet i offentlige rom. Er det fordi bildene kan virke karikerte og heslige i skildringen av en fattig arbeiderklassehverdag for 100 år siden? Her ser vi en mor som forsøker å holde familien sammen, mens far er forfyllet på sidelinjen.
UEGNET? Oslo mener at Aksel Waldemar Johannessen er uegnet i offentlige rom. Er det fordi bildene kan virke karikerte og heslige i skildringen av en fattig arbeiderklassehverdag for 100 år siden? Her ser vi en mor som forsøker å holde familien sammen, mens far er forfyllet på sidelinjen. Vis mer

- Hans kunst er en viktig del av Oslos historie, og særlig nå som vi beveger oss stadig lenger unna den fattigdommen bildene hans viser. At kommunen ikke vil ta imot gaven, synes jeg virker lite gjennomtenkt. Det er her i Oslo at bildene hører hjemme, sier Storm Bjerke.

Tommy Sørby har helt siden bildene dukket opp på 90-tallet fulgt med på debatten om den.

- Norsk etterkrigskunst har vært mer preget av den franske kunstretningen med raffinert skjønnhet enn tyske ekspresjonisme, som minner mer om Waldemar Johannessens bilder. Jeg husker at min gamle sjef, direktør Knut Berg for Nasjonalgalleriet, gjorde narr av bildene, sier Sørbø.

Han mener fremdeles at den holdningen er gjeldende, men at bildene - til tross for at de er ujevne i kvalitet - er verdifulle. Det ikke minst fordi få har malt hovedstadsfattigdommen for 100 år siden slik han gjorde.

- Også arbeiderbevegelsens ansvar

FILM. Filmregissør Nils Gaup har laget en dokumentar om Aksel Waldemar Johannessen. Øverst til venstre ser vi avdøde Jahn Otto Johansen, som brant for hans bilder - her fra en visning i Galleri Blomquist i fjor. Foto: Anders Grønneberg
FILM. Filmregissør Nils Gaup har laget en dokumentar om Aksel Waldemar Johannessen. Øverst til venstre ser vi avdøde Jahn Otto Johansen, som brant for hans bilder - her fra en visning i Galleri Blomquist i fjor. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Oslo kommune, men også arbeiderbevegelsen, har et ansvar for å ta vare på arven etter Waldemar Johannessen, sier Sørbø.

Kunsthistorikerne mener det ville vært trist om samlingen ble delt opp - eller skulle bli solgt ut av landet. For som de sier, «det er i hovedstaden de hører til».

Styreleder Alfhild Skaardal i Oslo kommunes kunstordning forteller at de støtter seg til den kunstfaglige rapporten utarbeidet av kurator Jon-Ove Steihaug og museumsdirektør Stein Olav Henrichsen ved Munchmuseet.

- Prosessen har vært krevende, men vedtaket vårt er enstemmig, sier Skaardal til Dagbladet.

Dersom kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap), som har det avgjørende ordet, følger innstillingen fra Kunstordningen, vet ikke Haakon Mehren hva som skjer med bildene.

- Jeg er 80 år og kan ikke holde på med dette i ti år til. Jeg har tidligere takket nei fra en amerikansk samler. Jeg håpet at bildene skulle få bli i Norge, men nå vet jeg ikke lenger, sier Mehren.

Saken skal til endelig politisk behandling over sommeren.