SKRIFTEN PÅ TAVLA: I Norge dreier veldig mye seg om å finne snarveier for å bli god i matematikk – å finne en kvikkfiks, skriver lektor Karl-Eirik Kval.
SKRIFTEN PÅ TAVLA: I Norge dreier veldig mye seg om å finne snarveier for å bli god i matematikk – å finne en kvikkfiks, skriver lektor Karl-Eirik Kval.Vis mer

Hvorfor er Norge i bunnen i Europa når det gjelder matematikkunnskaper?

Vi har dessverre vært belemret med pedagoger og politikere med sterke meninger om hvordan matematikken skal læres. Felles for dem alle er at de aldri noensinne har undervist i matematikk.

Meninger

Hva kan det komme av at Norge år etter år ligger helt på bunnen når kunnskaper i algebra (bokstavregning) måles? Og hvorfor blir vi ikke bedre?

Ulike deler av matematikken krever ulike ferdigheter. Én ting er for eksempel å finne gjennomsnittshøyden i en skoleklasse, noe helt annet å løse en likning. Det siste er et eksempel på regning i algebra.

Og det er med kunnskaper og ferdigheter i algebra som med å spille gitar: mye til dels kjedelig øvelse før en kommer til et nivå der det er morsomt å bruke det en har lært. Eller kanskje det er enda bedre å sammenlikne med det å lære seg å kjøre bil.

For å bli en god sjåfør må gassing, giring og bremsing nærmest gå av seg selv. En må automatisere handlingene. Først når det er gjort, kan en bruke mesteparten av oppmerksomheten på trafikkbildet – og dermed være sikker, trygg og få en oversikt nok til at en manøvrerer godt i trafikken. Dessuten er det heller ikke gøy å kjøre bil før de grunnleggende handlingene er automatisert.

Akkurat slik er det også med algebra: en må øve så mye at de enkle regneoperasjonene går av seg selv. Først da får en et overskudd til å løse vanskelige oppgaver. Norske elevers største problem i matematikken er at de ikke har øvd nok til å komme dit. Dermed kommer de heller ikke til det punktet som er noe av det mest motiverende av alt: å få fasitsvaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva kan det komme av at vi har kommet i denne situasjonen? Jeg tror jeg vet svaret: Vi har dessverre vært belemret med pedagoger og politikere med sterke meninger om hvordan matematikken skal læres. Felles for dem alle er at de aldri noensinne har undervist i matematikk.

La meg ta noen eksempler. Professor emeritus i pedagogikk Per Lauvås som mener at det er feil å legge vekt på mye trening av ferdigheter i matematikken. En må tenke nytt, skal vi tro han. Ekskunnskapsminister Kristin Halvorsen som mener det ikke skal være slik i matematikk-undervisningen at læreren gjennomgår noe på tavle og deretter hjelper elevene med det samme etterpå. (Begge i VG i 2012.) Eller utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde i Hordaland som mener elever bør kunne nekte å gjøre lekser.

Skal en bli god i algebra, må en gjøre lekser. Og en må øve på det læreren har vist dem, med læreren som hjelp. Som superlæreren Halvor Tjora så treffende sa det til bladet Utdanning i 2012: Han så lyset da læreren sto på huk ved siden av han og forklarte hvordan han skulle løse et matematikkstykke.

I Norge dreier veldig mye seg om å finne snarveier for å bli god i matematikk – å finne en kvikkfiks. Som for eksempel å bruke et dataspill som heter Dragonbox. Det skulle gjøre vei i vellinga. Bare så synd at elevene – etter et par års intensiv bruk – viste seg ikke å kunne omgjøre det de hadde lært i spillet til å løse likningene på papir.

Dessverre kan altfor mange lærere i Norge også altfor lite matematikk – særlig algebra. Så sent som i juni i år strøyk nærmere 40 prosent av lærerstudentene på matematikkeksamen. De har heller ikke regna nok matematikk i grunnskolen. Dermed blir det så som så med én til én undervisninga av elever. Litt for mange lærere har problemer med å forklare elevene hvordan de skal få riktig svar.

Det Norge trenger, er lærere som kan faget sitt, og ikke for mange elever i hver matematikklasse, slik at hver enkelt elev kan få hjelp. Og dessuten en forståelse av at det ikke fins noen kvikkfiks for å lære algebra, kun hardt arbeid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook