Hvorfor er Norge tilfreds med en løgn?

CIA-agenter bruker private fly for i hemmelighet å frakte terrormistenkte til land der tortur er vanlig forhørsmetode. Dette dokumenterer en ny Amnesty-rapport. Hvorfor er Norge tilfreds med forsikringer fra Condoleeza Rice om at dette ikke skjer?

CIA-AGENTER leier private fly for å frakte hemmelige fanger til skjulte fengsler over hele verden. Hemmeligholdet skyldes behovet for å skjule virksomheten for amerikansk offentlighet og rettsforfølgelse, og for å prøve å skjule at tortur brukes som avhørsmetode. Når agentene leaser disse private flyene, bruker de dekkselskaper - ofte med svært fantasifulle navn - som «Premier Executive Transport». Andre betegnelsr som brukes i denne virksomheten er «rendition», som egentlig er et gammeldags ord for overgivelse. Fangene som flys er regelrett kidnappet i forskjellige land og overlevert amerikanske tjenestemenn der, under mistanke av å ha noe med terror å gjøre. Fangene får ikke tilgang til advokat eller et rettssystem. Mange aner ikke hvorfor de er arrestert, eller hva de er mistenkt for.

DETTE ER IKKE PLOTTET i en kriminalroman, men godt dokumenterte fakta i en ny rapport fra Amnesty International: «Under radaren: Hemmelige flyktninger til tortur og \'forsvinning\'» beskriver blant annet skjebnen til tre menn fra Jemen som var «forsvunnet» i hemmelig amerikansk arrest i halvannet år. To av dem, Muhammad Bashmilah og Salah Ali Qaru, ble arrestert i Jordan i oktober 2003. Den tredje, Muhammad al-Assad, ble arrestert to måneder seinere i Tanzania. Alle tre ble overlevert til amerikanske tjenestemenn og flyttet rundt mellom ukjente fengsler i forskjellige land. De siste 13 måneder tilbrakte de i et høyrisikofengsel, som man etter deres beskrivelser antar var i Øst-Europa. Der ble det gjort alt for å hindre at de skulle finne ut hvor i verden de var. Uten å vite om det var natt eller dag, sol eller regn ute, satt de i tomme celler med mat der all merking var fjernet. Cellene fikk de bare forlate når de ble hentet til avhør. Den 5. mai 2005 ble alle tre transportert til Jemen. Der tilbrakte de ni måneder i varetekt uten tiltale eller dom. Amnesty fikk vite at fangene var anholdt etter USAs ønske, uten at myndighetene i Jemen selv visste hvorfor. I februar 2006 ble det endelig rettssak. Ingen ble dømt for terror-virksomhet, men derimot for besittelse av falske reisedokumenter. Dommeren fastslo at de skulle løslates siden de allerede hadde tilbrakt så lang tid i både amerikansk og jemenittisk arrest.Alle tre lever nå med å ha vært mistenkt for å være terrorister. Bedriftene de eide er borte etter at de har vært «forsvunnet» i så lang tid. Muhammad Bashmilah og Salah Ali Qaru vet ikke en gang om de noensinne vil ha råd til, eller få lov til, å reise tilbake til sine koner i Indonesia. Alle sliter fortsatt med fysiske og psykiske lidelser som følge av isolasjon, desorientering, tortur og mishandling, inkludert lange perioder i isolasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

INGEN KAN SI akkurat hvor mange personer som har blitt utsatt for «renditions». Men etter alt å dømme er denne praksisen svært omfattende. Amnesty melder om nesten 1000 flyavganger direkte forbundet med CIA. De fleste av dem har brukt europeisk luftrom. Rapporten dokumenterer også 600 avganger av fly som er midlertidig i bruk av CIA. Rapporten følger flyrutene til utvalgte fly, og et av disse har hatt minst 100 stopp på Guantánamo på Cuba. Hensikten med slike transporter er i all hovedsak å omgå både internasjonale og nasjonale lover og rettigheter til personer som blir anholdt. Særlig gjelder dette vernet mot tortur og mishandling. Derfor flys fangene oftest til land som notorisk og rutinemessig bruker tortur under avhør - som Egypt, Syria eller Jordan. Hemmelige transporter frakter også anholdte til amerikanske interneringsleire i Irak og Afghanistan, og hemmelige CIA-fengsler, såkalte «Black Sites», som befinner seg i flere forskjellige land, angivelig også i Europa. Illegale fangetransporter, og all tortur og andre forbrytelser som skjer i den sammenheng, lar seg bare gjennomføre hvis USAs tjenestemenn som står bak dem får indirekte hjelp av myndigheter i andre land. Derfor satte Europarådet høsten 2005 i gang en gransking av påstandene om at europeiske land har deltatt i illegale amerikanske fangetransporter, eller gitt tillatelse til at mennesker blir avhørt og torturert av CIA på europeisk jord. Rapporten var nedslående, og viste at overflyvinger og mellomlandinger hadde skjedd i en rekke europeiske land, blant andre Norge.

FLY SOM ER BLITT brukt av CIA til slike transporter også har mellomlandet på Sola og Gardermoen, men norske myndigheter sier at de ikke har noen informasjon om hensikten med disse flygingene eller hvem som var om bord. Det eneste Norge gjorde etter forespørsel fra Europarådet, var å spørre den amerikanske ambassaden om norsk luftrom og norske flyplasser hadde blitt brukt til transport av personer som ble anholdt i «krigen mot terror». Svaret man fikk var lite overraskende: Ambassaden understreket at USA respekterer Norges territoriale suverenitet og henviste for øvrig til en uttalelse av utenriksminister Condoleeza Rice, fra 5. desember 2005: «USA (har) ikke transportert og vil heller ikke transportere noen til et land der vi tror han vil bli torturert.»

DET ER INGEN TVIL OM at 11.9.2001 skapte en helt ny tilnærming i måten amerikanerne håndterer mistenkte terrorister på. De etter hvert mange avsløringer om tortur, mishandling, fengslinger uten lov og dom, grusomhetene fra Abu-Graib og Guantánamo Bay føyer seg etter hvert inn i et mønster. Mange amerikanske ledere mener at tortur kan forsvares hvis det forebygger en terrorhandling. Og mange mener videre at det sterke internasjonale forbudet mot tortur faktisk står i veien for en effektiv terrorist-jakt. Derfor plasseres fanger på hemmelige steder, utenfor rekkevidden av domstolene. Men tortur er ikke bare prinsipielt forkastelig. Det virker også mot sin hensikt. En torturert sier hva som helst for å slippe tortur. Og ingen må heller tro annet enn at vilkårlig bruk av tortur i «kampen mot terror» bygger opp under mer hat og raseri mot USA og Vesten. Derfor er det urovekkende at norske myndigheter ikke har noen oversikt over - og heller ikke virker særlig interessert i å undersøke - om amerikanerne har fraktet hemmelige fanger til hemmelige steder, med stor risiko for tortur, via norske flyplasser. Og hvorfor er Norge tilfreds med forsikringer fra Condoleeza Rice, som åpenbart er løgn? Norske myndigheter har sviktet i denne prosessen, fordi de ikke var villige til å sende et «preventivt signal» til USA om at denne trafikken er uakseptabel.  Se også side 18 ****KRONIKK I MORGEN***Britta Nilsson om arbeidsgiveresholdning til funksjonshemmede