PÅSKEKRIM: Collateral er en ny miniserie med Carey Mulligan i hovedrollen. Video: Netflix Vis mer

Hvorfor er så mange krimheltinner gravide?

Påskekrimmens nye detektivrolle.

Kommentar:

Blant alkoholiserte menn og andre superdetektiver, har det dukket opp en ny type etterforsker i årets påskekrim på tv. En ny heltinne, som vi har møtt mistenkelig mange ganger i det siste. La oss kalle henne den gravide karrierekvinnen.

Hun er langt nok på vei til at magen stikker fram mellom dressjakkeslagene, men ambisiøs nok til å bli oppe hele natta for å jakte på mordere. Vi har møtt henne i Carey Mulligans skikkelse i den knallgode miniserien «Collateral», som ligger på Netflix nå. Og vi treffer henne i den ikke fullt så gode «Vikaren» på NRK til uka. I «Top of the Lake», årets beste påskekrim på lineær-tv, er den vordende politimammaen en birolle, spilt av Gwendoline Christie. Til gjengjeld gjennomsyrer mammatematikken hele serien.

OPPFØLGER: Jane Campions kritikerroste krimserie «Top of the Lake» har fått en oppfølger med «Top of the Lake: China Girl».Video: BBC Two Vis mer Vis mer

Etterforskere med store mager er ikke noe nytt i i tv- og filmsammenheng. Vi husker Frances McDormand i «Fargo» og senere Olivia Colman i «The Night Manager», som var påskekrim på TV2 for to år siden. Men da var det en kuriositet. McDormands mage var et karaktertrekk som skulle bidra til å fri henne fra detektivklisjeene, har filmskaperne uttalt. Nå begynner det å bli vanlig.

Én ting er årsaken til at det har blitt slik. I Colmans og Mulligans tilfeller hadde det ingenting med manus å gjøre. Da det viste seg at skuespillerne var gravide under innspilling, måtte rollefigurene være det også. Seriene deres er de som fokuserer minst på magene. De er der, men nevnes knapt, utover noen veldig få replikker á la «er du sikker på at dette er noe du bør gjøre, i din tilstand?», som blir møtt med fnys.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men denne måten å håndtere det på gjør også noe med serien og rollefigurene. Colman har fortalt i et intervju at regissør Susanne Bier mente gravidmagen ville gi styrke til karakteren hennes. Spørsmålet er hva slags styrke det er snakk om. Handler det om hvor beintøff hun er, som jakter storskurker i en tilstand der andre ligger på sofaen med bekkenløsning? Det er følelsen jeg får av «Collateral», da Carey Mulligan avfeier mannens protester og står opp på natta for å dra til et drapsåsted. Hun fortsetter å jobbe resten av natta og påfølgende dag og kveld, et ganske urealistisk scenario for alle som har vært gravide en gang.

Påskekrim-magene kan sees i sammenheng med en annen tendens i serieverdenen, der kvinner, særlig de tøffeste av dem, blir definert delvis utfra sitt forhold til barn og familie. Mange slites mellom morsrollen og forventningene til den, og en altoppslukende jobb. Elizabeth i «The Americans» og Carrie i «Homeland» er andre eksempler, skjønt Carrie hører også til en annen trend som endelig kan være på vei ut – kvinnelig etterforsker med diagnose. De nyeste heltinnene er dyktige, ambisiøse og mentalt stabile, og det er omgivelsene, ikke dem selv, som mener de burde satt morsrollen høyere. Som seere er vi på lag med etterforskeren og vet hvor viktig saken er, så enhver slik kommentar styrker vår lojalitet til henne. For ikke å glemme at utfordringer med å balansere jobb og familieliv er noe mange seere kan kjenne seg igjen i. Det er et smart og derfor velbrukt grep.

Men mannlige helter har sjeldnere disse utfordringene, og det gir ikke et heldig signal hvis dyktige kvinner på tv stadig blir møtt med hint om at de burde prioritert livet annerledes. Derfor er det fint å se NRKs «Heimebane», der fotballtrener Helena har fått lov til å ha et nært og uproblematisk forhold til tenåringsdattera, selv om det er sistnevnte som lager middagene, mens mamma begraver seg i jobb. Sånn kan det også gjøres.