NY UNGDOMSSERIE: Ally Condies ungdomsbokserie «Matched» er allerede bestselger i USA. Det er også serien «Uglies». De to har mange fellestrekk. Foto: MANGSCHOU
NY UNGDOMSSERIE: Ally Condies ungdomsbokserie «Matched» er allerede bestselger i USA. Det er også serien «Uglies». De to har mange fellestrekk. Foto: MANGSCHOUVis mer

Hvorfor er sci fi-seriene så like?

To ungdomsbøker som maner til opprør.

ANMELDELSE: Cassia i boka «Matched: Cassias valg» bor i et framtidig «perfekt» samfunn: All sykdom er utryddet, alle lever sunt, og alle dør på åttiårsdagen så de ikke skal føle seg overflødige.

Det betyr at alt er gjennomkontrollert; maten, naturen, yrke, lesestoff og ikke minst, ekteskapet.

Det er bestemt etter datastyrte prognoser over hvem som får et lykkelig ekteskap og perfekt avkom. Et slags hitlersk Lebensborn, med andre ord, som også betyr at avvik raderes ut.

Hvorfor er sci fi-seriene så like?

Cassia får tildelt sin framtidige mann, men ved en feil flerrer det oppet annet ansikt på dataskjermen; Ka. Men Ka får ikke lov til å gifte seg. Han er en «avviker», overført fra de ytre provinsene fordi foreldrene gjorde noe galt. Der skjer det skumle ting.

Rop! Klag!
Ikke overraskende gjør Cassia opprør, inspirert av en hemmelig lapp hun fikk av bestefaren da han døde. Det er et dikt av Dylan Thomas:

«Gå ikke villig mot ditt livs godnatt.
Du burde brenne vilt i livets kveld.
Rop! Klag! Gjør opprør når ditt lys blir matt.»

Sympatisk budskap
Det er ikke et dårlig budskap til dagens tenåringer, og det sympatiske med science fiction er nettopp at det bærer i seg en sivilisasjonskritikk og en advarsel om hva som skjer når alle vil bli like.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er langt mer dominerende i serien «Uglies», som har mer fart, driv og spenning enn «Matched» . Også det er fra et gjennomregulert framtidig samfunn, der blir alle operert til å bli vakre på sekstenårsdagen.

Like før operasjonen får Tally Youngblood sine tvil. Gjennom venninnen Shay og tøffe David får hun høre om et rømlingesamfunn som gjør opprør. For likhet koster, og skjønnhetsoperasjonen skal vise seg å være mer enn bare tukling med utseendet. 

Tally får et grusomt dilemma. Hun tvinges av skumle Dr. Cable til å finne rømlingene og angi dem.

Hvorfor så like?
Som «Matched» har også denne en avslutning som gjør at vi knapt kan vente på neste bok. Det er godt språk i disse bøkene, og ikke et dårlig budskap, når «Uglies» også viser ruinene av vår kultur som ødela seg selv i søppel og genmanipulering.

Men det er et tankekors at denne type serier, som advarer mot et likhetssamfunn, alle er skrevet etter samlebåndsmetoden og til forveksling er like.

Hvorfor er sci fi-seriene så like?