ET EKSEMPEL: «La meg bare ta ett eksempel». Når Torbjørn Røe Isaksen sier det, vet jeg at det ikke kommer noe spennende på omlag 40 sekunder. Da kan jeg ta tissepause, skriver Tuftebarten.
ET EKSEMPEL: «La meg bare ta ett eksempel». Når Torbjørn Røe Isaksen sier det, vet jeg at det ikke kommer noe spennende på omlag 40 sekunder. Da kan jeg ta tissepause, skriver Tuftebarten.Vis mer

Hvorfor får vi ikke reklamepauser på NRK?

Inntil videre: her er tegnene på når du kan ta pauser mens du ser og hører på krinken.

Meninger

Jeg elsker radio. Nettradio, DAB-radio, FM-bånd, AM-bånd, kortbølge, you name it. Jeg liker alle kanaler også. De er gode på hver sin måte. Å høre Chris Rea-låter på Radio Norge mens jeg kjører bil bare for moro skyld, for eksempel. Noe av det beste jeg vet. Eller «Fem På» med Marius Kopperud på P4. Herregud, for en kødd han kan være! Jeg ler så jeg griner.

Jeg liker også en del programmer på NRK P2. De er gode på nyheter og debatt, synes jeg. Men én ting irriterer meg: NRK har aldri reklamepauser.

Reklamepauser er helt sentrale for en fullverdig lytteropplevelse. De hjelper oss forbrukere å finne vei i jungelen av produkter. Samtidig er de ofte velskrevne sketsjer som kan gi store og små en latter i hverdagen. Men viktigst av alt: reklamepausene er en anledning til å forlate radioapparatet for å gå på do, eller raide kjøkkenskapet for sørlandschips, uten å gå glipp av flyten i programmet.

Det er jo egentlig underlig. Mens P4 og Radio Norge er gratistjenester, håver NRK inn milliarder av kroner i lisenspenger. Allikevel greier de to førstnevnte å binde sammen et solid programtilbud med underholdende reklamer, mens statskanalen ikke evner å tilby reklamepauser i sendeflaten.

Dette er synd for oss lyttere. Men jeg har funnet et smutthull i P2. Trikset går ut på å lære seg små tegn som signaliserer at du kan gå glipp av de neste få minuttene uten å miste flyten i programmet. Det er alt for mange slike tegn til at jeg kan liste dem opp her, men jeg kan gi deg et par eksempler.

Aller enklest er det under programmet «Politisk kvarter». Politikere ligner nemlig feilkoblede roboter med dårlig batteri. Selv om de fra tid til annen kan reflektere over politikk med et åpent sinn, slår de svært ofte over på autopilot og begynner å resitere innøvde gloser. Og akkurat i det de går over på autopilot sier de gjerne en standardfrase. Lærer man denne å kjenne, kan man med god samvittighet gomle i seg noen bråkete flak sørlandschips uten å gå glipp av noe.

Hver politiker har sin egen standardfrase. Torbjørn Røe Isaksen, for eksempel. Vet du hva hans er? «La meg bare ta ett eksempel». Når Torbjørn Røe Isaksen sier det, vet jeg at det ikke kommer noe spennende på omlag 40 sekunder. Tissepause.

Erna har en annen vri. Hun sier «Og så vet vi at». Når Erna sier «Og så vet vi at», da vet vi at hun har sluttet å svare på spørsmålet og begynt sin egen tale.

Jonas Gahr Støre er litt uforutsigbar og bruker veldig mange ord, så det enkleste er egentlig å betrakte hele mannen som eneste lang reklamepause.

De hemmelige tegnene finnes også utenfor «Politisk kvarter». «Kulturnytt»-vignetten, for eksempel. Den innleder en eneste lang oppramsing av offentlig finansierte kulturtilbud som risikerer å miste offentlig pengestøtte. Da kan du rekke å lage sørlandschips fra bunnen av.

Det burde selvfølgelig ikke være sånn. NRK burde gi folket det de vil ha, nemlig reklame mellom programmene. Men enn så lenge håper jeg disse rådene kan hjelpe.

Mer fra Tuftebarten:

Åpent brev fra mannlig feminist

Ikke lov å si «men»

Venstrepopulisme på norsk



Lik Dagbladet Meninger på Facebook