PÅ VEI MOT MÅLET: En irakisk soldat fyrer av en granat mot en IS-posisjon i Mosul. Det er ikke alltid angriperne vet hvor bomber, raketter og granater slår ned eller om det befinner seg sivile i nedslagsområdet.  Foto: AP/Scanpix-NTB
PÅ VEI MOT MÅLET: En irakisk soldat fyrer av en granat mot en IS-posisjon i Mosul. Det er ikke alltid angriperne vet hvor bomber, raketter og granater slår ned eller om det befinner seg sivile i nedslagsområdet.  Foto: AP/Scanpix-NTBVis mer

Hvorfor får vi ikke vite
sannheten om Mosul? 

To kriger, to historier: Slik er den vestlige mediedekningen av Aleppo og Mosul.

Kommentar

SAleppo: Er under angrep fra syriske regjeringsstyrker, iranske revolusjonsgardister, libanesisk Hizbollah-milits og irakiske og afghanske sjia-krigere. President Bashar Assads soldater og alliansepartnere har de siste dagene tatt kontroll over flere viktige bydeler og delt den opprørskontrollerte østlige delen av byen i to. Mens bakkekrigene pågår for fullt, bomber russiske og syriske fly opprørere og sivile hemningsløst. Rundt 20 000 sivile har flyktet til kurdisk- eller Assad-kontrollert område. Minst 200 000 mennesker som fremdeles er i byen, lever i et helvete, nesten uten medisinsk hjelp, snart uten vannforsyninger og snart uten mat.

Mosul: Er omringet i øst, nord og sør. Den irakiske hæren har rykket inn i byen og tatt kontroll over en tredel av den østlige delen. Kurdisk peshmerga, sjiamuslimsk milits (som nå i stor grad er blitt en del av den irakiske hæren), og enkelte sunnimuslimske militser bekjemper IS i utkanten av byen. Fra lufta bombes IS-posisjoner av irakiske, amerikanske, franske og britiske fly. Flere tusen av byens innbyggere har flyktet til kurdisk- eller regjeringskontrollert område.

IS holder tusenvis av irakere som gisler. Rundt én million sivile oppholder seg fremdeles i byen.

SITUASJONEN i de to byene er som vi ser ganske lik. Men hvordan er det så med den vestlige oppfatningen og nyhetsdekningen? Her opplever vi to vidt forskjellige narrativer.

I Mosul er den irakiske hæren og peshmergaen Vestens allierte. Fienden er IS, de islamistiske bestialske krigerne som ikke skyr noe middel i kampen for å beholde sitt tvilsomme islamske kalifat. I Aleppo er russerne, Assad-regimet, Iran og Hizbollah Vestens «fiender», mens opprørerne, som består av ekstreme og moderate islamistgrupper, mer sekulære militser og sunnimuslimske stammegrupper, i stor grad Vestens alliansepartnere.

Angriperen er venn det ene stedet, den angrepne det andre. Ikke så rart at sympatien er med dem som kjemper mot IS. Det er også forståelig at man har mer sympati med de som kjemper mot Assad enn de som kjemper for ham. Men alt er ikke svart hvitt.

Det er når vi ser hva som kommer ut av informasjon fra Mosul og Aleppo, vi virkelig ser den store forskjellen.

Aleppo: Ytterst få utenlandske journalister er inne i krigsområdet. Men utenverdenen får vite om nesten hvert eneste russisk-syriske flyangrep og de grusomme resultatene. Syriske aktivister, noen av dem profesjonelle fotografer, filmer ustoppelig, og videoer som viser både angripernes brutalitet og de menneskelige lidelsene, distribueres gjennom internasjonale tv-stasjoner og aviser, og ikke minst gjennom sosiale medier. I Vesten skal vi aldri være i tvil om hvem som er the good guy og hvem som er the bad guy. Overgrep fra opprørernes side hører vi sjeldnere om. Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner kommer stadig med rapporter om overgrep fra begge parters side, men grusomheter som begås av våre allierte, når sjelden fram i nyhetsbildet. Nå er det ingen tvil om at Assad-regimet med støttespillere står for de fleste og mest brutale overgrepene, men det er likevel påfallende hvordan den andre part slipper unna et kritisk vestlig medieblikk. Politikere her i Vesten ser heller ikke ut til å bry seg så mye.

Minst 270 sivile er drept av russiske og syriske bomber i Aleppo siden den siste bombeoffensiven ble innledet 15. november.

Mosul: Det internasjonale pressekorpset er nesten uten unntak innrullert, enten hos kurderne eller hos de irakiske regjeringsstyrkene. Som alle innrullerte får de for det meste se det deres vertskap vil de skal se. Her ser vi soldater som rykker fram mot IS. Vi ser at det bombes fra lufta og at det skytes med raketter og granater fra bakken. Folk som flykter fra IS blir intervjuet og forteller de mest hjerteskjærende historier om IS-krigernes brutalitet.

Men hva så med situasjonen inne i Mosul?

Her har IS nesten klart å innføre en nesten total nyhetsblokade. Det finns omtrent ikke mobildekning. Skulle det være det, tør folk ikke snakke i telefonen av frykt for å bli drept av IS. Satellitt-telefoner er det ikke mange av, og igjen er frykten for IS-represalier stor. Av disse grunner kommer det heller ikke ut særlig mange videoer fra den krigsherjede byen.

Og hvordan er forholdene for Mosuls omtrent én million sivile? IS dreper sivile i et ukjent omfang, både ved henrettelser og gjennom militær aktivitet. Det vet vi. Men foregår det ikke alliert feilbombing der? Er det bare IS-mål som treffes når vi på tv ser hvor raketter, bomber og granater slår ned? Selvfølgelig bombes sivile, det er umulig alltid å kunne skille sivile fra stridende i en konflikt. Hvilke tragedier som utspiller seg inne Mosul, kan vi bare forestille oss. Men vi vet noe: Den britiskbaserte organisasjonen airwars.org samler opplysninger om drepte sivile både i Aleppo og i Mosul. Siden militæroperasjonen mot Mosul startet 17. oktober er minst 135 sivile i og rundt byen drept av den såkalte koalisjonen, mange av dem barn. Det finnes også rapporter - som ikke er så sikre - 76 andre døde. Så godt som daglig må sivile bøte med livet. Det er det ikke mange nyhetsmedier som skriver noe om.

Og hvordan er det med forholdene på sykehusene i Mosul? Enkelte steder er de katastrofale, sier en kilde Dagbladet har snakket med. Det er også mangel på vann og etter hvert mat.

DEN IS-KONTROLLERTE delen av Mosul er for utenverdenen et sted uten ansikter, et sted det bare skytes mot. Aleppo er byen der vi har sett hundrevis av ansikter i lidelse og sorg. Men ett er felles når det gjelder den vestlige holdningen: Vi vet at de sivile lider, men det opptar oss lite. Og Gud forby at disse menneskene flykter til Europa!