ØNSKER DE SVAR?: I 2020 gjennomføres en større internasjonal undersøkelse som kan gi svar på hvorfor det fødes færre barn.

Hvis politikerne ønsker svar på hva som må til for å støtte dagens unge når de skal etablere seg med familie, vil det være en rimelig investering å finansiere norsk deltakelse i denne undersøkelsen, skriver kronikkforfatteren.Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ØNSKER DE SVAR?: I 2020 gjennomføres en større internasjonal undersøkelse som kan gi svar på hvorfor det fødes færre barn. Hvis politikerne ønsker svar på hva som må til for å støtte dagens unge når de skal etablere seg med familie, vil det være en rimelig investering å finansiere norsk deltakelse i denne undersøkelsen, skriver kronikkforfatteren.Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Lave fødselstall

Hvorfor får vi så få barn? Spør de unge selv

Ønsker politikerne at unge menn og kvinner skal kombinere arbeid og familie også i framtida, må vi vite hvor skoen trykker. Da får vi best svar ved å spørre de unge selv.

Meninger

Statsminister Erna Solberg oppfordret i sin nyttårstale til at flere må få barn for å øke fødselstallene i Norge. For at folketallet skal opprettholdes, må hver kvinne fått litt over to barn i gjennomsnitt.

Det er snart 50 år siden fødselstallet her i landet var så høy at befolkningen ikke ville synke uten at flere lever lenger og innvandring.

Trude Lappegård.
Trude Lappegård. Vis mer

Vi må ta inn over oss at fødselstallene ikke vil være like høye som tidligere. Dagens unge kvinner og menn lever i en helt annen virkelighet enn for noen tiår siden og løsningen er ikke å bruke tidligere generasjoner som ideal. Som samfunn bør ikke målet være at det fødes flere barn, men at unge får de barna de ønsker seg.

Solberg er bekymret for at unge venter for lenge før de blir foreldre. Alderen når kvinner og menn blir foreldre har økt de siste åra, men det gir i seg selv liten grunn til bekymring. Fortsatt får de aller fleste som får barn her i landet, minst to barn. Det rekker de enten de får sitt første barn når de er 23 år eller når de er 33 år.

Men det er lite realistisk at man kan snu trenden og at flere vil få store barneflokker. Når mange har utsatt å få barn de siste åra, kan vi forvente at en god del vil oppfylle sine ønsker om barn de neste åra. Da vil fødselstallene også gå opp i noen grad, uansett hva regjeringen nå bestemmer seg for.

Statsministeren ønsker å legge bedre til rette for å få barn i studietida og tidlig i karrieren. Det kan bli et kostnadskrevende og usikkert prosjekt. Det er ikke mangel på familiepolitikk som gjør at fødselstallene går ned. Selv om det er mulig at politikken kan justeres og gjøres bedre for enkelte grupper, har jeg liten tro på at det vil påvirke fødselstallene betydelig. Jeg skjønner politikernes behov for å vise handlekraft, men man bør være forsiktig med å komme med usikre tiltak for fort.

Høye fødselstall er ikke nødvendigvis forenlig med ulike forventninger som dagens unge står overfor. Arbeidslinja står sterkt i Norge og arbeidskraften til de unge er både ønsket og forventet, samtidig er det økt fokus på at unge skal gjennomføre studiene raskere, så de tidligere kan bidra i arbeidslivet.

Hvorfor venter unge lenger enn før med å bli foreldre? Vi vet en del, men vi trenger også mer kunnskap og nye data om helt sentrale spørsmål. Vi har ikke kunnskap om unge i dag har andre preferanser for barn og familieliv enn de hadde for noen år siden. Vi har heller ikke kunnskap om dagens unge opplever hindringer som er i veien for at de skal få de barna de ønsker seg, på et tidspunkt de synes er best.

Venter dagens unge lenger før de blir foreldre, fordi flere av dem tar høyere utdanning? Nei. Høyere utdanning er ikke årsaken. Det vi vet er at høyere utdanning var en viktig forklaring på hvorfor flere ventet med å bli foreldre på 1990-tallet, men det er ikke lenger en gyldig forklaring i dag. Andelen kvinner med høyere utdanning har vært relativt stabil de siste åra og i dag er det faktisk flest barnløse kvinner blant de med lavest utdanning.

Er dagens utsettelser av barnefødsler en respons på endringer i arbeidslivet? Ja. Veien inn i arbeidslivet setter mange premisser for videre yrkeskarriere, men også for familieetablering.

Flere opplever usikkerhet om den generelle økonomiske situasjonen i Norge og egen arbeidssituasjon. Vi vet at dette har fått mer å si for beslutning om å få barn nå enn tidligere. Fødselstallene har gått mer ned i områder med høy arbeidsledighet de siste åra enn tidligere. Samtidig har betydningen av å være i arbeid og å ha arbeidserfaring økt.

Vi vet også at unge som i dag jobber i sektorer som lenge har hatt stor andel midlertidige kontrakter og usikre arbeidsforhold, som i mediebransjen, venter lenger med å bli foreldre enn andre.

Verden har kommet nærmere og vi må ta innover oss at vi i større grad påvirkes av det som skjer andre steder enn her hjemme. Sammen med internasjonale kollegaer diskuterer vi nå i hvilken grad også mer usikkerhet i verden knyttet til økonomi, klima og politikk har betydning for unges beslutninger om barn. Det er ikke bare i Norge fødselstallene går ned. Utviklingen er mer eller mindre den samme i de andre nordiske landene.

Venter unge lenger med å bli foreldre fordi samlivsetablering har endret seg? Ja. I dag er det flere som venter lenger med å etablere seg med en partner, og de første samlivene er ofte korte. Statsministeren ønsker at flere skal å barn tidlig. Når det er flere som venter lenger med å etablere seg med en partner, kommer følgelig barna noe seinere enn de gjorde for noen år tilbake.

Jeg mener det er viktig å presisere at ansvaret for at det fødes barn i Norge ikke bare ligger hos kvinner. Det er kvinner som føder barna, men beslutningen om å få barn tas i fellesskap. Men hvorvidt beslutningsgrunnlaget har endret seg og hvilke verdier som spiller inn i dag, vet vi for lite om.

Virkeligheten har endret seg. Dagens unge er første generasjon som er født inn i den sjenerøse familiepolitikken som har vært ført i Norge siden tidlig på 1990-tallet.

Ønsker politikerne at unge menn og kvinner skal kombinere arbeid og familie også i framtida, må vi vite hvor skoen trykker. Da får vi best svar ved å spørre de unge selv. I 2020 gjennomføres en større internasjonal undersøkelse som kan gi svar på disse spørsmålene.

Hvis politikerne ønsker svar på hva som må til for å støtte dagens unge når de skal etablere seg med familie, vil det være en rimelig investering å finansiere norsk deltakelse i denne undersøkelsen. Mitt råd er at regjeringen kommer på banen nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.