JULBILEUM: I landsbyen Neauphle kjøpte Marguerite Duras et stort hus omgitt av en viltvoksende hage i 1958. Huset spiller en sentral rolle i boka «Å skrive», som nylig er utgitt på norsk av TransFe:r Forlag. Foto: Jean Mascolo/Sygma/Corbis/AllOverPress
JULBILEUM: I landsbyen Neauphle kjøpte Marguerite Duras et stort hus omgitt av en viltvoksende hage i 1958. Huset spiller en sentral rolle i boka «Å skrive», som nylig er utgitt på norsk av TransFe:r Forlag. Foto: Jean Mascolo/Sygma/Corbis/AllOverPressVis mer

Hvorfor feirer ikke Gyldendal Marguerite Duras' 100 års jubileum?

Hennes viktigste romaner er aldri kommet i pocket.

Meninger

I fjor feiret Frankrike og verden for øvrig hundreåret for Albert Camus' fødsel. Hva fantes av norske utgaver i jubileumsåret? Gyldendal hadde en pocketutgave av «Den fremmede» på lager, og Cappelen Damm har fortsatt igjen noen eksemplarer av «Myten om Sisyfos».

Aschehoug derimot, som i sin tid utga romanene «Pesten» og «Fallet», og ikke minst det filosofiske hovedverket «Opprøreren», viste ingen tegn på å skulle utgi noe av dette i pocket. Den norske æren i forhold til en såpass sentral forfatter som Camus ble reddet av Bokvennen, som dukket opp med fire lekre oversettelser av ukjent Camus-stoff, det meste utgitt for første gang.

I år er det Marguerite Duras' som blir feiret. Det skjer verden rundt, fra London til New York, fra Buenos Aires til Beijing, fra Sri Lanka til Brussel. Og selvsagt i Paris. I Norge har Cinemateket vært påpasselig ute med en kavalkade som har inkludert både intervjuer, romanfilmatiseringer og filmer Duras selv har regissert. Men hva med diktningen?

Sin største betydning har Duras selvsagt hatt som forfatter, og det er slett ikke lite som har vært utgitt på norsk. Aschehoug var tidlig ute med «Moderato Contabile», som fins i en eldre pocketutgave. Det samme gjelder Gyldendal-utgivelser som «Smerten» (pocket hos Tiden) og «Demning mot Stillhavet». Dessuten skuespillet «Savannah Bay» (Samlaget) og «To erotiske fortellinger» (Solum). Ingen av disse utgivelsene har noe med jubileet å gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det eneste forlaget som gjør noe i denne forbindelsen, er det vesle TranFe:r med «Å skrive», som allerede er en suksess i visse alterantivbokhandler. Men det underlige er at Gyldendal ikke benytter anledningen til å gjenutgi flere av de romanene de utga i tiåret 1985 til 1995. De kom og forsvant, i nydelige oversettelser av Annie Riis, designet som en serie med hvite omslag dekorert med svart/hvite portretter av dikteren.

«Det er storartet at våre forlag har begynt å bringe oss Marguerite Duras på norsk,» skrev Simen Skjønsberg. I 2000 kom til og med en utmerket Duras-biografi av Elisabeth Aasen ut på Gyldendal.

Suksessen «Elskeren» er kommet som pocket igjen og igjen, seineste i fjor. Men hva med sentrale verk som «Emily L.», «Lol Valérie Stein», «Elskeren fra Nord-Kina» og «Yann Andréa Steiner»? Søkk borte, de fins ikke engang antikvarisk. Duras' bøker er faktisk ettertraktet, både av lesere og skribenter.

Blant norske forfattere som nevner Duras som en sterk inspirasjonskilde er Thomas Espedal, Rønnaug Kleiva, Merethe Lindstrøm, Geir Gulliksen og Edy Poppy . Hanne Ørstavik har skrevet en artikkel om sitt forhold til Duras i det nyeste nummeret av Vinduet. Fins det noen unnskyldning for ikke å komme med nye utgaver av de nevnte romanene? Ikke som jeg kan se.

Det er bedre stelt i våre naboland, særlig i Sverige. Her har forlaget Modernista gjort en kjempeinnsats. Spesielt må nevnes den fyldige dagboksutgivelsen «Anteckningar Från Kriget», som er utgitt i en vanlig utgave og som praktbok, pakket inn i en jutesekk, jeg har sjelden sett maken.

De som har glede av boka «Å skrive», som vi anmelder i dag, vil også like «At læse», som foreligger på dansk. «Det som gir meg fornyet livsmot,» skriver Duras der. «Og jeg håper ikke det gir seg før jeg dør — det er at mennesket har oppfunnet Gud, musikken og å skrive.»