SOM DEN GANG: Dronning Sonja i stolen og kong Harald bak, akkurat som den gang de forlovet seg i 1968, men nå på Maihaugen på Lillehammer. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
SOM DEN GANG: Dronning Sonja i stolen og kong Harald bak, akkurat som den gang de forlovet seg i 1968, men nå på Maihaugen på Lillehammer. Foto: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

Arkitektur:

Hvorfor flytte dronningens barndomshjem?

Sonjas barndomshjem bryter eklatant med den tidligere tilsiktede arkitektoniske enheten på Maihaugen.

Meninger

I forbindelse med kongeparets nylige gullbryllupsdag, har NRK fjernsynet sendt noen programmer rundt jubiléet. Det opplyses der at dronning Sonjas barndomshjem i Tuengen Allé på Vindern enten måtte rives eller flyttes fordi tomta skulle omdisponeres.

Museumsdirektør Jostein Skurdal forklarer dronning Sonja alt som er gjort for å tilbakestille huset slik det var da hun vokste opp. Foto: Geir Olsen / NTB Scanpix
Museumsdirektør Jostein Skurdal forklarer dronning Sonja alt som er gjort for å tilbakestille huset slik det var da hun vokste opp. Foto: Geir Olsen / NTB Scanpix Vis mer

Sonja tilbød da De Sandvigse Samlinger på Lillehammer huset mot å hente det. Transporten har beløpt seg til 4 millioner, og istandsetting av huset etterpå til 11 millioner, er det blitt opplyst. Maihaugen venter visstnok stor interesse for hjemmet og betydelige inntekter i inngangspenger.

Disse forventningene bør nok dempes ned etter at NRK nylig viste det viktigste av hjemmet med dronninga som guide, også som reprise.

Maihaugen er jo ellers kjent for å ta vare på verneverdige bygninger fra landsbygda, bygninger med særegen rustikk stil fra enkelte dalføre. Disse har særpreg hva gjelder bygningsstil og håndverk, gjerne kombinert med unike interiører av høy håndverker-klasse, som treskjæringsarbeid av lokale talenter o.l.

Noen av disse tradisjonelle håndverkene skriker jo etter rekruttering og er faktisk døende. Nevnte hus gir de beste eksempler på bygningsskikk gjennom århundrer og dokumenterer denne for ettertiden. Det bør riktignok tilføyes at samlingen er blitt noe mer variert i løpet av de senere årene.

Sonjas barndomshjem bryter eklatant med den tidligere tilsiktede arkitektoniske enheten på Maihaugen av én opplagt grunn: det er et hus tilført fra et bymiljø fra mellomkrigstiden, og er som sådant i dets urbane stil nokså likt mange andre hus fra denne perioden, så av den grunn ikke verneverdig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sonjas TV-omvisning av interiøret i barndomshjemmet var personlig og sjarmerende. Imidlertid kan en ikke se at de interiørmessige detaljer i sin grensegang mellom det private og personlige, heller berettiger flytting til Maihaugen.

Hvis huset skulle flyttes, var det jo mye mer nærliggende å anbringe det på kongefamiliens egen grunn, nemlig Bygdøy kongsgård, kanskje i nærheten av de tidligere stallene, nå som bekjent et museum for bildende kunst. I så fall måtte jo kongefamilien selv bære de økonomiske kostandene ved overflyttinga. Visuell kunst er formodentlig Sonjas hovedinteresse både som fremviser/kommentator og i egenskap av et godt utøvende amatørskap.

Undertegnede med kunsthistorisk hovedfag fra UiB er oppriktig forlegen over flyttingen. Er ikke Norge et kulturland med stilsans, eller er vi i ferd med å trå inn i stilhistoriens tussmørke i knefall for kongehuset?

Som begrunnelse for overflyttingen ble det uttalt at huset skulle dokumentere daværende funkisstil, men hvorfor forflytte denne utgaven til Maihaugen, ettersom det sikkert fins tusenvis av hjem i funkisstil i Norge fra samme periode?

Hvem er faglig ansvarlig for denne arkitektoniske miseren som bidrar til å underminere arkitektur-konseptet på Maihaugen? Til nå har jeg bare hørt ros fra de impliserte i denne anledning, men få eller ingen motforestillinger. En faglig kommentar eller flere utbes med dette, takk!