Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hvorfor FN spiller en rolle

FN er langt fra perfekt, men organisasjonen er en forutsetning for en bedre verden, skriver FNs  generalsekretær.

I LØPET AV det siste året har jeg lest mange angrep på FN. Det gjør meg vondt, fordi jeg har arbeidet for FN hele mitt liv. Jeg har gjort - og fortsetter å gjøre - alt jeg kan for å rette opp FNs ufullkommenheter, samt styrke og forbedre oranisasjonen. Jeg er overbevist om hvor viktig denne oppgaven er, ettersom et styrket FN er av stor betydning for menneskeheten.

Da den forferdelige flodbølgekatastrofen rammet landene rundt det Indiske hav, der minst 150 000 mennesker døde og millioner andre ble rammet, handlet president Bush raskt i det han samlet flere nasjoner som hadde ledige militære styrker tilstede i regionen. Dette var en korrekt fremgangsmåte. Det førte til at det livsviktige hjelpearbeidet raskt kunne settes igang.

En uke senere kom de involverte partene sammen i Jakarta for å diskutere ledelsen av den multinasjonale innsatsen. Der ble alle, inklusiv USA, enige om at FN skulle stå i spissen for planleggingen og koordineringen.

HVORFOR? Av to grunner. For det første har FN de nødvendige evnene. FNs kontor for koordinering av humanitære saker(OCHA)- som jeg var med å stifte kort tid etter at jeg tiltrådde - er etablert nettopp for de oppgavene som oppstod. OCHA er ikke i veien for noen, og kan enkelt anskaffe de nødvendige forsyningene og kontakte den organisasjonen som står for tilførselen av bistandsmidlene.

Enda viktigere er det at alle var villige til å samarbeide med FN. Regjeringene og innbyggerne i de berørte landene, giverne såvel som nonprofit-organisasjonene. De sistnevnte spiller en svært viktig rolle i både store og små nødsituasjoner. Alle disse ulike aktørene anerkjenner at FN er en passende organisasjon for å lede slik en massiv hjelpeoperasjon. Mest av alt fordi organisasjonen ikke er i noens lomme, men tilhører verden.

Irak er et annet eksempel på hvorfor FN er viktig - et mer komplisert eksempel. Det er ubestridelig at krigen som brøt ut i Irak for to år siden fikk mange til å miste tilliten til FN. De som var for militære aksjoner mot Saddam Hussein var skuffet over det de så på som Sikkerhetsrådets manglende mot til å håndheve sine egne resolusjoner. De som på den annen side var imot invasjonen av Irak lot seg frustrere over FNs manglende evne til å forhindre en krig de så på som forhastet eller unødvendig.

ALLIKEVEL, DA USA og deres allierte ønsket en irakisk forsamling med bred internasjonal støtte, henvendte de seg til FN og min spesialutsending, Sergio Vieira de Mello, for hjelp og råd. Han overtalte i sin tur Paul Bremer til å opprette en forsamling som ikke bare skulle være rådgivende, men regjerende. I tillegg overtalte han viktige irakiske ledere, som Ayatollah Sistani, om å la sine tilhengere ta del i forsamlingen. Sergio og 21 av hans kolleger ofret til slutt livet i sin modige og besluttsomme kamp for å hjelpe det irakiske folket. Det gjør dessverre også altfor mange andre FN-medarbeidere, som verden hører altfor lite om.

Da koalisjonen i fjor besluttet å overføre makten til den irakiske interimsregjeringen, henvendte de seg nok en gang til FN for assistanse. Den eneste måten den nye regjeringen ville bli godkjent som en legitim og suveren stat, var dersom FN var involvert i utvelgelsesprosessen av den nye regjeringen, noe koalisjonen var fullstendig klar over.

Både amerikanere og irakere henvendte seg til FN for å hjelpe til med organiseringen av valget forrige måned. FN bidro med forslaget til valglov og lover om politiske partier. Likedan bidro FN til å velge ut og trene medlemmer i den uavhengige valgkommisjonen, samt hundrevis av andre valgarbeidere. FN ga også råd om hvordan valget skulle gjennomføres, assisterte i valgopptellingen og kunngjorde resultatet. Også her hadde vi den nødvendige ekspertisen - vi har tidligere vært med å organisere valg i 92 land. Dette gjelder også valgene som nylig ble gjennomført i Afghanistan og Palestina. Men enda viktigere er det at vår medvirkning bidro til å gi valgene legitimitet. Et eventuelt valgutfall som hadde blitt organisert av koalisjonen, eller av utvalgte irakere ville ikke ha blitt gokjent internasjonalt, og sannsynligvis ikke i Irak heller.

NÅ HAR IRAKERNE sin egen valgte folkeforsamling, the Transitional National Assembly, og de kommer snart til å få en valgt regjering som vil måtte stå til ansvar overfor denne. Forsamlingen bør utforme en grunnlov som må godkjennes av alle irakere. Regjeringen må makte å isolere sine mest voldelige motstandere ved å vinne tilliten til de gruppene som unnlot å delta ved valget. Dette gjelder spesielt sunnimuslimene, en gruppe Irak nå er nødt til å inkludere i den politiske prosessen.

Også her kan og vil FN bidra. Om vi blir spurt, vil vi gi våre ekspertråd til grunnlovsforslaget. Vi kan nå ut til de gruppene som av ulike grunner unnlot å delta ved valget, men som nå er villige til å fremme sine interesser via fredelige forhandlinger og dialoger. Slik kan vi også samle verdenssamfunnet i en felles anstrengelse i å hjelpe irakerne med å gjenoppbygge sitt land og lege sårene etter dikatur og krig.

Til og med arrene etter tidligere uenigheter kan omgjøres til muligheter. Nettopp fordi FN selv ikke var enig i tidligere aksjoner i Irak, har organisasjonen idag den sårt trengte troverdigheten som gir bedre tilgang til det irakiske folket som nå ser etter en felles politisk prosess som vil lede til fred. FN kan gjøre stor nytte for seg fordi vi ansees for å være upartiske og uavhengige. Om FN noen gang skulle betraktes som et redskap eller en forlenget arm for USAs utenrikspolitikk, ville organisasjonen miste sin verdi for alle.

OG SLIK KAN JEG fortsette. Jeg kunne også fortelle om de 18 fredsbevarende operasjonene i krigsherjede land rundt om i verden, eller om de titalls millioner mennesker som sulter og er hjemløse i tillegg til de som ble rammet av flodbølgen, som får daglig hjelp av FN. Faktum er at når feilinformerte kritikere forsøker å kneble organisasjonen er det hverken diplomater eller byråkrater som lider mest. Dessverre går det hardest utover uskyldige mennesker som er midt oppe i en krig eller lider av fattigdom, og som har et desperat behov for verdens hjelp.

En del klandrer det de anser som manglende prinsipper når det gjelder FNs beslutningsevne, og viser til kompromissene som uunngåelig oppstår i en organisasjon med 191 medlemmer. Alle som påstår at FN mislykkes i å tjene de globale interessene burde samtidig kritisk undersøke hver enkelt beslutning som taes av hvert av medlemslandene. Om de gjør det, vil de oppdage at det finnes mange ting å kritisere. Men de må også huske at FN som USA og andre demokratier, konstant er under utvikling - i en evig kamp for å minske skillet mellom den faktiske realitet og de idealene som ga organisjonen sitt utspring. At et slikt skille fortsatt eksisterer, er desto større grunn for at de som setter pris på fred og frihet burde jobbe for å bygge organisasjonen opp, i stedet for å forsøke å rive den ned.

FN ER LANGT FRA perfekt, selv om en del av anklagene rettet imot organisasjonen den siste tiden har vært overdrevne. Den foreløpige rapporten som ble utarbeidet av sjefen for den uavhengige etterforskningen, Paul Volcker, har bidratt til å sette FNs olje for mat-program i perspektiv. En del av de mest overdrevne påstandene om programmet har vist seg å være usanne.

Men jeg er den første til å innrømme at virkelige og bekymringsfulle mangler - som etiske feilsteg og dårlig styring - har blitt brakt for dagen. På bakgrunn av funnene i Volckers rapport, og med hjelp fra medlemsstatene, er jeg fast bestemt på å gjennomføre de administrative endringene som må til.

Det som er enda mer sjokkerende er de tilfellene der medlemmer av fredsbevarende styrker og FN-medarbeidere har seksuelt utnyttet mindreårige i den demokratiske republikk, Kongo, og andre afrikanske land. Både FNs sekretariat og organisasjonens medlemsstater har vært for trege til å forstå omfanget av dette problemet, samt til å legge frem effektive tiltak for å få slutt på det, og å straffe synderne. Men nå er vi igang med dette, og jeg er fast bestemt på å gjennomføre det.

Under mine åtte år som generalsekretær har jeg allerede, med støtte fra medlemsstatene, jobbet hardt for å gjøre FN mer samstemt og effektiv. Nå er tiden inne for å åpne organisasjonen og gjøre den mer troverdig - ikke bare for diplomater som representerer medlemmenes regjeringer, men også for almenheten.

FN KAN IKKE forvente å overleve det 21. århundre medmindre vanlige folk rundt om i verden opplever at FN gjør noe for dem - ved å beskytte mot konflikter (både nasjonale og internasjonale), og også mot fattigdom, sult, sykdom og nedbryting av deres naturlige omgivelser. De siste årene har bitter erfaring lært oss at en verden der enkelte land er ofre for vanstyre og fattigdom, er en verden som ikke er trygg for noen. Vi må snu trenden og jobbe aktivt for å forhindre såvel sykdom og sult som terrorisme, produksjon av masseødelegelssesvåpen og kriminalitet. Vi må ta fatt på denne oppgaven umiddelbart, med beslutninger fra Sikkerhetsrådet om å få slutt på de redselsfulle forbrytelsene i Darfur og snarest bringe krigsforbrytere for retten.

I september har vi en virkelig mulighet til å gjøre FN nyttigere for alle dens medlemmer. Da vil ledere fra hele verden komme til FN-toppmøtet i New York. Der planlegger jeg å legge frem en dagsorden med dristige, men fullt oppnåelige forslag til hvordan FN kan fungere bedre, og hvordan verden kan bli et tryggere sted.

JEG TROR AMERIKANERNE ønsker en bedre verden like mye som alle andre. Men mer enn noen andre, har amerikanerne muligheten til å gjøre noe - bare de er åpne for samarbeid, og stiller seg i spissen for en felles innsats. Med håp om at de vil ta denne ledelsen, er det med spenning jeg ser frem mot september.