DEBATT

Hvorfor frykt funker

Å appellere til frykt er tilsynelatende unødvendig og risikabelt. Det fungerer bare så forbasket godt.

FRYKT: - I marketing, politikk og livet ellers er det å skape frykt stort sett gjort i forbindelse med noe du vil selge - være seg et produkt eller en politisk idé, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
FRYKT: - I marketing, politikk og livet ellers er det å skape frykt stort sett gjort i forbindelse med noe du vil selge - være seg et produkt eller en politisk idé, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Å bli sett på som fryktspreder når du er en kommersiell aktør er ikke positivt. Selger du noe, skal det føles positivt og man skal unngå alle former for negative assosiasjoner.

Men ser vi nærmere på menneskehetens kanskje viktigste overlevelsesinstinkt, oppdager vi at frykt er underliggende i mange valg vi foretar oss. I markedsføring har man lenge diskutert om kampanjer som handler om liv og død, røyking, forsikring og adferd i trafikken bør appellere til frykt eller mykere følelser, ofte fordi man ser at folk har en evne til å utestenge ubehagelige stimuli. Mye anekdotisk bevisførsel har sust frem og tilbake, men frykt fungerer skremmende godt, ja bedre enn andre mer sublime påvirkningsstrategier viser studier gjort på antirøykkampanjer i USA. Men å føle seg trygg i en ny bil kan også handle om frykt – riktignok å motvirke den - frykten for å miste noen, frykten for å dø eller bli skadet.

I kliniske studier viser vi færre tegn på frykt når abstraksjonsnivået er høyt. En slange er en direkte trussel, mens klimaødeleggelser er en indirekte trussel for de fleste av oss. Derfor er innlært frykt individuell og avhengig av tilgang på kunnskap og erfaringer. Hvem visste vel at røyking var usunt og var således redd for helsa når ferdiglagde sigaretter kom på moten på 1920-tallet?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer