GODE VENNER: Utenriksminister Børge Brende avviser at Norge hadde baktanker bak bidraget til Clinton-stiftelsen.  Her er han sammen med Hillary Clinton under Cookstoves Future konferansen i 2014.  (AP Photo/Bebeto Matthews)
GODE VENNER: Utenriksminister Børge Brende avviser at Norge hadde baktanker bak bidraget til Clinton-stiftelsen.  Her er han sammen med Hillary Clinton under Cookstoves Future konferansen i 2014. (AP Photo/Bebeto Matthews)Vis mer

Hvorfor gir Norge betydelige beløp til en stiftelse knyttet til USAs mektigste familie?

Hillary Clintons gode norske venner.

Meninger

Demokratenes presidentkandidat, Hillary Clinton, er igjen i trøbbel etter nye epostavsløringer. Denne gangen handler det om samrøre mellom familiens ideelle stiftelse, Clinton Foundation, og Clintons jobb som utenriksminister. Eposter fra nære medarbeidere tyder på at bidragsytere ba om og fikk møte Clinton som takk for støtten. Nyhetsbyrået Ap har avdekket at over halvparten av de private aktørene som fikk personlige møter med den mektige utenriksministeren, hadde gitt betydelige summer til stiftelsen.

Mistanken om samrøre berører også Norge og regjeringen, som er blant Clinton-stiftelsens største statlige bidragsytere. I år bidrar Norge med 141 millioner kroner som i hovedsak går til helseprosjekter i fattige afrikanske land. Selv om norske politikeres møter med både Hillary og Bill Clinton har vært i embeds medfør, er det grunn til å spørre om hvorfor Norge gir betydelige bistandsbeløp til en privat stiftelse knyttet til en av USA mektigste familier. Man skal ikke være overdrevent konspiratorisk for å mistenke at regjeringer har hatt mer enn bistand i tankene når de har åpnet pengesekken.

En hyggelig merverdi for et lite land er trolig goodwill hos kvinnen som kan bli USAs neste president. Det har da heller ikke manglet på ros å sole seg i når Hillary og Bill har omtalt sine norske venner i seinere år.

Bill Clinton har varslet en rekke endringer i stiftelsen hvis Hillary vinner valget. Han vil gå av som styreleder og slutte å drive pengeinnsamling. Stiftelsen skal heretter bare ta imot penger fra amerikanske borgere og uavhengige filantroper, og bistandsprosjektene i utlandet skal overtas av andre organisasjoner. Det blir slutt på de storslåtte årsmøtene i New York, som har samlet statsledere og toppolitikere fra en rekke land.

Endringene er i praksis en innrømmelse av at stiftelsens virksomhet er uforenlig med et politisk toppverv.

Norske politikere burde ha sett at bidragene kan oppfattes som et forsøk på å innynde seg hos en mektig amerikansk politiker. Det er uheldig av åpenbare grunner. En slik «privat» forbindelse kan også svekke Norges internasjonale posisjon som uavhengig aktør. Regjeringen bør ta kritikken på større alvor og bidra til en avklaring for prosjektenes framtid når stiftelsen trekker seg ut. Usikkerheten som nå har oppstått, må ikke ramme mottakerne. For det er vel tross alt dem det handler om.