DEBATT

Hvorfor godtar vi skjulte eierstrukturer for norske barneverntiltak?

At norske barnevernsinstitusjoner i praksis eies fra skatteparadiser er et betydelig rettssikkerhetsproblem.

SKATTEPARADIS: Barnevernsinstitusjoner og andre offentlig finansierte tiltak er blitt gjeve investeringsobjekter for store, pengesterke aktører, som investeringsselskapet Procuritas, som er registrert i skatteparadiset Guernsey. 
SKATTEPARADIS: Barnevernsinstitusjoner og andre offentlig finansierte tiltak er blitt gjeve investeringsobjekter for store, pengesterke aktører, som investeringsselskapet Procuritas, som er registrert i skatteparadiset Guernsey.  Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norske dommere, fylkesnemndsledere og saksbehandlere i norsk barnevern, kan i kraft av sin stilling og med loven i hånd, ta barn ut fra deres hjem og plassere dem på institusjon eller i fosterhjem. Det er slik Stortinget har bestemt det.

Stortinget har imidlertid ikke bestemt, at disse myndighetspersonene også skal kunne plassere barna ved institusjoner som de eier selv, og som kan gi dem betydelig med profitt, i tillegg til lønna de allerede har fått fra sin offentlige arbeidsgiver.

Noe lignende dette skjedde i USA for noen år siden, og går i dag under navnet «kids for cash»-skandalen. Da korrupsjonen ble avdekket, fikk dommerne flere tiår i fengsel. The Guardian har omtalt dette som en av amerikansk rettshistories største skandaler.

Alt ligger godt til rette for at akkurat dette kan skje i Norge i dag, fordi myndighetene godtar «skjulte» eirstrukturer for norske barneverntiltak. Med «skjulte» strukturer, siktes det til at eierskap ender opp i skatteparadis, hvor det i realiteten er umulig å få innsyn i hvem som står bak bak. Flere norske barnevernsinstitusjoner eies i dag av investeringsselskaper i skatteparadiser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer