Tok lite selvkritikk: Trond Ragnarsøn Karlsen (Forsvarsstaben) og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tok lite selvkritikk under mandagens åpne høring i om NH90-skandalen. Her med Dag Terje Andersen (midten) fra Arbeiderpartiet.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Tok lite selvkritikk: Trond Ragnarsøn Karlsen (Forsvarsstaben) og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tok lite selvkritikk under mandagens åpne høring i om NH90-skandalen. Her med Dag Terje Andersen (midten) fra Arbeiderpartiet. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Helikopterskandalen:

Hvorfor grep ingen inn?

Anskaffelsen av det maritime helikopteret NH90 er en fiasko i flere akter, og burde trolig vært stanset for mange år siden. Nå er jakten på syndebukker i full gang.

Kommentar

Det er nesten to tiår siden Norge besluttet å bestille fjorten maritime helikoptre av typen NH90 fra helikopterprodusenten NHI. Seks skulle gå til Kystvakta, åtte til stasjonering på Sjøforsvarets fem (nå fire) fregatter.

Alle skulle være skreddersydd norske behov, og er svært viktige for at Sjøforsvaret skal kunne løse sentrale oppgaver som for eksempel suverenitetshevdelse, ubåtjakt, antiterror, og medisinsk redning. Samtlige helikoptre skulle vært levert ved utgangen av 2008.

11 år senere har vi bare mottatt to ferdige helikoptre fra NHI. Leverandøren har sviktet totalt, men ikke bare oss. Alle som har bestilt en av de 27 variantene av NH90 har opplevd store problemer.

Den norske varianten har fått en særlig trang fødsel. Ikke bare er helikopteret kraftig forsinket - det lever heller ikke opp til forventningene. Den foreløpige erfaringen med NH90 tyder på at det krever femten ganger så mye vedlikehold som forutsatt, for bare en femdel av flytida vi ble forespeilet.

Hvert eksemplar skulle i utgangspunktet fly om lag 430 timer i året, men svever i gjennomsnitt bare 90 av dem. Til en langt høyere pris enn vi trodde da vi inngikk avtalen. Den første varianten av helikopteret som ble levert hadde over 800 avvik. Det er så mange at ekspertene brukte ni måneder på å avdekke dem alle.

I dag blir det anslått at fjorten helikoptre kan koste oss åtte milliarder kroner, og blir levert tidligst 2023. Mens tida går ser pengene til dette prosjektet ut til å forsvinne ut av kontoen langt raskere enn noen ansvarlig politiker eller forsvarstopp bør være komfortable med.

Og verre kan det bli: Fordi NH90 ikke er i nærheten av å fly så mye som forventet, kan det hende alle må reserveres fregattene. Da må Kystvakta finne andre løsninger. Det kan bety nye år, og nye milliardutgifter.

Hele prosjektet er en fiasko i flere akter.

Hovedansvaret ligger hos en produsent som har lovet for mye, levert for lite og fakturert for mye. Spørsmålet er likevel om politiske ledelse og Forsvaret selv må ta deler av skylda for at det har gått så galt.

Hvorfor tok de risikoen det innebærer å kjøpe en umoden og uprøvd modell, som heller ikke produsenten kunne dokumentere driftssikkerheten til?

Hvorfor ble ikke kontrakten sagt opp da man så sent som i 2012 så at prosjektet allerede hadde gått katastrofalt dårlig? Burde vi kjøpt et annet helikopter? Ble beslutningen om å kjøpe NH90 gjennomført i tråd med forutsetningene Stortinget satte i forkant? Hvorfor fikk vi aldri på plass en såkalt (og pålagt) materielldriftsplan, som skal sikre oversikt over dimensjonering av vedlikehold, kompetanse og logistikk? Var det rett å låse seg til en så omfattende og skreddersydd teknologisk kravspesifikasjon?

For ikke å glemme spørsmålet de fleste stiller seg i dag: Hvorfor grep ingen inn?

Mandag måtte fem tidligere forsvarsministre og en rekke forsvarstopper møte i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité for å komme til bunns i hvordan en av landets største forsvarsanskaffelser endte i skandale.

Store deler av seansen ble en lang øvelse i tildekking og ansvarsfraskrivelse. Det ble stilt en rekke gode spørsmål, men vi fikk altfor få svar. Samtlige aktører peker med rette på NHI for brorparten av problemene, men nesten ingen var villige til å ta selvkritikk for håndteringen av rollen som oppdragsgiver og bestiller.

Fortellingen vi fikk servert i høringen står derfor i kontrast til Riksrevisjonens rapport fra 2018. Der viser de blant annet til at Forsvarsdepartementet ikke hadde grunnleggende forutsetninger på plass før de inngikk avtalen, at kontrakten manglet dagmulkter dersom NHI ikke leverte på tida, at prosjektet ikke ble fulgt godt nok opp underveis, og det ikke fantes én aktør til å ta det helhetlige ansvaret for prosessen.

Skal vi tro kritiske røster i kontrollkomiteen og Riksrevisjonen kunne mye vært gjort for å begrense skandaleomfanget. Det er det lett å gi dem rett i. Men når den dårlige kontrakten først var inngått var det kostbart å komme seg ut av den.

Vi har likevel hatt muligheten ved et par anledninger. Selv om de ikke sier det selv, mistenker jeg at flere både politikere og forsvarstopper i dag lurer på hvorfor de ikke faktisk grep den. Som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen erkjente i høringen: Sett i ettertid vurderer man NH90-anskaffelsen med langt større risiko enn i 2001. Vi skulle kjøpt et annet helikopter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.