Vanligvis unngår vi å stille personlige spørsmål til folk vi ikke kjenner godt, og som vi tror kan være sårende. Vi spør ikke uten videre folk på bussen eller over lunsjbordet om årsaken til en skilsmisse, uførhet eller vektøkning. Annerledes er det med ulike varianter av spørsmål som «Har du barn?», «Skal ikke du ha barn snart?», og «Hvorfor har du ikke barn?». Eller «Du har vel nok med deg selv, og har ikke tid til barn?». Disse spørsmålene stilles ofte i småpratsamtaler, på linje med samtaler om været eller ferieplaner. For mange av dem som sliter med å få barn kan dette oppfattes som såre og nærgående spørsmål. Noen ønsker å være åpne om årsaken til sin barnløshet, mens andre ønsker ikke uten videre å dele denne sorgen på en jentekveld i en utvidet bekjentskapskrets. Hva er det som gjør oss så lite hensynsfulle overfor de som har vanskeligheter med å få barn?