HELGEKOMMENTAR VED AKSEL BRAANEN STERRI:

Hvorfor har ikke demokratiet nådd arbeidslivet?

Bedrifter er diktaturer.

FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer
Meninger

Det er pussig at firmaer er drevet som diktaturer, hvor verken arbeidstakere eller andre som rammes av bedriftens beslutninger har noen betydelig makt over disse beslutningene. Hvorfor har ikke demokratiet nådd arbeidslivet, slik mange sosialister og sosialdemokrater har drømt om?

At bedriften skal være styrt som diktaturer har formodningen mot seg. Bedrifter er grunnleggende sett kooperativer hvor alle parter er avhengig av hverandre for å lykkes. Når vi gjør noe sammen trenger ikke alle avgjørelser fattes ved håndsopprekning, men de som tar beslutningene på vegne av oss bør sitte på vår nåde.

Arbeiderstyrte bedrifter har andre attraktive sider ved seg, som at de trolig vil dele overskuddet mer rettferdig innad i bedriften, ta mer lokalt samfunnsansvar og involvere medlemmene mer i driften. Arbeiderstyrte bedrifter kan også være mer profitable enn toppstyrte bedrifter.

Det skyldes at de bedre løser et kontrollproblem som preger toppstyrte arbeidsplasser. Det er ingen selvfølge at arbeidstakere vil yte så hardt de kan. Arbeidere vil riktignok beholde jobben eller stige i gradene, men de vil heller ikke slite seg ut. For å få arbeidstakerne til å yte mer bruker derfor arbeidsgivere ressurser på å kontrollere arbeidstakerne eller knytte straff og belønning til resultatoppnåelse.

Det er her lønnsomheten til arbeiderstyrte bedrifter kommer inn. Når arbeidere selv er deleiere, har de en større egeninteresse i å jobbe så hardt de kan fordi de er sikret en større del av kaka.

Arbeiderne har også større mulighet til å holde hverandre i ørene om noen skulle sluntre unna uten å måtte ty til demotiverende mål- og resultatstyringssystemer og dyre kontrollmekanismer. Forventningen er dermed både høyere produktivitet og lavere kostnader.

Dette gir imidlertid opphav til spørsmålet: Hvis arbeiderstyrte bedrifter er så lønnsomme, hvorfor har de ikke overtatt økonomien? En forklaring kan være at ulempene er større enn fordelene. Kanskje tar arbeiderstyrte bedrifter ut for mye penger i lønn og investerer for lite i en videreutvikling i bedriften. Eller kanskje de ikke er villig til å ansette nye dyktige arbeidere, siden de da må dele makta og overskuddet med flere.

Men disse forklaringene forutsetter at arbeiderne ikke forstår betydningen av å ha en jobb i fremtiden og er derfor ingen rimelig antakelse. Og det kan uansett ikke forklare hvorfor ikke flere nye bedrifter som starter opp og lykkes er arbeiderstyrte. Ifølge de to økonomene Herbert Gintis og Samuel Bowles ligger problemet i tilgangen på kapital.

Hvis du har levebrødet ditt i én bedrift vil du ønske mindre risiko enn hvis levebrødet ditt kommer fra å investere i mange bedrifter. Det er derfor en interessekonflikt mellom de som bidrar med kapital og de som jobber i bedriften.

Hvis det var mulig for de som bidrar med kapitalen å tvinge gjennom sine ønsker, ville problemet vært løst. Da måtte de arbeiderstyrte bedriftene innrette seg på kapitalistenes premisser.

Så enkelt er det imidlertid ikke. Slik en bedriftsleder mangler kontrollmuligheter overfor de ansatte, mangler kreditor kontrollmuligheter overfor bedriften.

De vil derfor foretrekke å kontrollere en daglig leder som styrer som diktator enn en daglig leder som er avhengig av arbeidernes støtte. Slik politikere foretrekker diktaturer over demokrati i forvaltningen, foretrekker kapitalister diktatur over demokrati i arbeidslivet. Grunnen er den samme i begge tilfeller: behovet for å ha kontroll.

Jeg tror imidlertid det er noen organisasjoner hvor arbeiderstyre kan fungere. Dette er organisasjonene som trenger uavhengighet fra både staten og kapitalistenes kontroll.

Universitetene er til en viss grad allerede selvstyrte enheter hvor lederne er på valg. Jeg tror den svenske statsviteren Bo Rothstein har rett i at skolen er et naturlig neste steg. Gode skoler trenger motiverte og ansvarliggjorte lærere. Skolen hadde derfor hatt godt av arbeiderstyre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.