KOMMENTARER

Hvorfor har ikke flere barnebokhelter mørk hud?

Etnisitet er et minefelt, også i barnelitteraturen.

UVANLIG HOVEDPERSON: Luna i Lisa Aisatos bildebok «En fisk til Luna» er mørk i huden. Det er det ikke så mange barnebokhelter som er. Faksimile av bokomslaget
UVANLIG HOVEDPERSON: Luna i Lisa Aisatos bildebok «En fisk til Luna» er mørk i huden. Det er det ikke så mange barnebokhelter som er. Faksimile av bokomslaget Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Hovedpersonen i Lisa Aisatos nye bildebok, som vi anmelder i dag, har mørk hud. Det burde ikke være et tema. Men det gjør henne til et utskudd i den norske barnebokfloraen.

Den litterære verdenen norske barn møter er fortsatt mer blendahvit enn virkeligheten deres. Særlig når det gjelder bøkenes hovedpersoner.

Årsakene er flere, først og fremst er forfatterkollegiet også ganske blendahvitt, og de fleste skriver om det de kjenner best. Dernest er det forståelig dersom noen forfattere kvier seg for å ta utfordringen. Etnisitet er et minefelt. To svenske eksempler viser at også gode intensjoner kan slå helt galt ut.

Stina Wirsén møtte en flom av kritikk, da hun kom med pekebokserien «De babyfargerike» i 2011. En av figurene, Lille Hjärtat, er tegnet med svart, trillrundt ansikt og store lepper. Wirsén skal ha ønsket å snu på den stereotypiske tegningen av afrikanere, den såkalte «blackface»-karikaturen, og fylle den med nytt og positivt innhold. Et antirasistisk prosjekt. I stedet ble hun selv anklaget for rasisme, og bøkene trukket tilbake.

Noe lignende skjedde med danske Jakob Martin Strids «Mustafas kiosk», en illustrert bok med rim. I 2013 ble den oppdaget av en svensk blogger, som igangsatte en klagestorm mot den svenske utgiveren. Årsaken var den påstått stereotypiske framstillingen av kioskeieren Mustafa. Til slutt skrev forfatteren et oppgitt innlegg på forlagets Facebook-side, der han forklarte at rimet var en reaksjon på det alle de hvite menneskene i danske barnebøker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer