KOMMENTARER

Ytringsfrihet:

Hvorfor har venstresiden overlatt ytringsfrihetssaken til høyresiden?

Kanskje fordi mange føler at de snakker på vegne av de avmektige.

MAKT OG AVMAKT: Forsvaret for ytringsfriheten kommer stadig oftere fra sentrum og høyre. Det er en kamp det er dumt for venstresiden å gi fra seg. Foto: Shutterstock / Scanpix.
MAKT OG AVMAKT: Forsvaret for ytringsfriheten kommer stadig oftere fra sentrum og høyre. Det er en kamp det er dumt for venstresiden å gi fra seg. Foto: Shutterstock / Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det har stått noen ytringsslag opp gjennom nyere norsk historie. Arnulf Øverland utfordret både blasfemiparagrafen og sarte sinn. Jens Bjørneboe ble dømt for den pornografiske romanen «Uten en tråd». NRKs seiglivede, musikalske svarteliste, over støtende låter som ikke skulle spilles av statskanalen, ble stadig mer hånet og kritisert før den forsvant.

Øverland og Bjørneboe hadde sine ståsteder langt ut på venstrekanten, og det var ikke akkurat kristenkonservative som ville NRKs svarteliste til livs. Blant disse, derimot, var det mange som valgte å demonstrere mot at Monty Pythons Jesus-parodi «Life of Brian» skulle opp på norske kinoer.

Venstresiden skal altså ha sin andel av historisk ære for å gjøre den borgerlige offentligheten litt større, litt mindre borgerlig og litt mindre prippen. Men siden den gang har oppfordringene til å stenge uønskede stemmer ute fra debatten stadig oftere kommet fra venstresiden. Det var SV som i fjor trakk tilbake en konferanseinvitasjon til feministen Julie Bindel, fordi hun hadde uttalt seg om transpersoner på en måte mange var uenige i – en avgjørelse som riktignok var omstridt også innad i partiet. Det var Klassekampens lesere som i sommer protesterte på at avisen hadde invitert Resett-redaktør Helge Lurås til debatt, og det var stemmer på venstresiden, som Sumaya Jirde Ali, Linn Stalsberg og Lars Gule som tydeligst argumenterte for en innskrenking av ytringsrommet i no-platforming-debatten som fulgte.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer