FOLKSOMT: På sett og vis er det intet mindre enn den frie vilje som står på spill: Er vi bare maskiner programmert til å kopiere våre egne gener, eller har vi fri vilje? skriver Bår Stenvik. Bildet er tatt i Chongqing i Kina. Foto: AP/NTB Scanpix
FOLKSOMT: På sett og vis er det intet mindre enn den frie vilje som står på spill: Er vi bare maskiner programmert til å kopiere våre egne gener, eller har vi fri vilje? skriver Bår Stenvik. Bildet er tatt i Chongqing i Kina. Foto: AP/NTB ScanpixVis mer

Hvorfor i all verden vil vi egentlig få barn?

Forplantningens mysterium: Kopiere gener, eller fri vilje?

TIDLIGERE I ÅR BLE VI fem millioner nordmenn, bare en uke etter at verdens befolkning hadde passert 7 milliarder, og FN spådde 10 milliarder før hundreåret er omme. Slike anledninger gir oss anledning til å tenke over spørsmål om overbefolkning og de politiske og etiske følgene av å få barn. Skjønt, kanskje det viktigste kjennetegnet ved slike spørsmål er hvor langt de befinner seg fra folks tanker når de lager barn.

I ET NYLIG NUMMER av magasinet The New Yorker tok skribent Elizabeth Kolbert for seg tre ferske bøker som gjennomfører rasjonelle og etiske analyser av forplantning. Som hun påpeker er ikke temaet nytt. Fritenkeren Charles Knowlton ga i 1832 ut boka «Fruit of Philosophy: The Private Companion of Young Married People, by a Physician». Han var klar over situasjonens iboende paradoks, og kom med den nyskapende løsningen å skille sex fra befruktning.

Den gang var det en revolusjonerende idé å kunne hengi seg til begjær og nytelse under akten, og utsette vurderinger om forplantning til mer analytiske øyeblikk, hvor bekymringer om befolkningsvekst kunne komme inn i bildet. Boka, hvor han la fram disse tankene sammen med en rekke praktiske teknikker for å hindre befruktning (tidlig uttrekning, svamper i skjeden etc.), ble en bestselger, og forandret vestens holdninger til sex og forplantning. Barn trengte ikke være en naturlov, de kunne være et valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

CHRISTINE OVERALLs «Why Have Children: The Ethical Debate?» (2012), en av de tre nye bøkene, er en kritisk undersøkelse av de forskjellige grunnene til at folk ønsker å få barn. Noen mener riktignok at ingen grunn er påkrevd, siden det bare er «naturlig», men Overall påpeker at vi tross alt er siviliserte mennesker som behersker mange av våre naturlige impulser, og må forventes å ha en slags grunn.

Overall starter med en populær oppfatning, som også refereres til i Tove Ingebjørg Fjells norske bok om barnfrihet, «Å si nei til meningen med livet?» (2008): at det er egoistisk å ikke få unger.

Overall gjør kort prosess med oppfatningen, siden den har som premiss at man ikke bryr seg om de ikke-fødte barna. Men en person som ikke er født, kan heller ikke lide skade av at noen bestemmer seg for å ikke føde den samme (på det tidspunktet hypotetiske) personen.

Overall lar seg heller ikke overbevise av argumenter om å føre slekta eller arten videre, siden de røper overdreven tro på betydningen av ens egne gener, og et eventuelt påbud for samfunnets beste ville gjøre kvinner til midler, ikke individer med egenverdi.

FØRST OG FREMST gjør bøker som Overalls det klart hvor merkelig det blir når filosofer skal snakke rasjonelt om et tema hvor de aller fleste setter sin lit til irrasjonelle følelser og lar det stå til. Økonomer støter på samme problem. Nobelprisvinner Gary Becker skapte oppsikt med sin bok «A Treatise on the Family» i 1999 fordi han beskrev å få barn som en økonomisk investering. Et slikt syn kan være friskt og klargjørende: Økonomiske forhold har endret seg, og mens avkom tidligere var en ressurs — en investering som ga avkastning for familien i form av arbeidskraft — er barn nå en stor utgift for de fleste, noe som gjør at de må regnes som et resultat av ren godhet — eller et luksusgode.

Imidlertid gjør Becker det også klart at barna gir noe tilbake, og innrømmer til og med at dette noe er vanskelig å kvantifisere. Barnas kjærlighet er en avkastning, en annen er den sosiale statusen og tilfredsheten som vellykkede barn gir, og en tredje er den potensielle omsorgen som barna gir tilbake når foreldrene blir gamle, noe som ifølge Becker er et sjansespill, men i USA kan gi bedre avkastning enn vanlig pensjonssparing.

MARKERTE 7 MILLIARDER: FNs generalsekretær Ban Ki-moon flankert av studenter ved New Explorations into Science, Mathematics and Technology (Nest+m) School i New York. Foto: AP/NTB Scanpix
MARKERTE 7 MILLIARDER: FNs generalsekretær Ban Ki-moon flankert av studenter ved New Explorations into Science, Mathematics and Technology (Nest+m) School i New York. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer

PROBLEMET MED SLIKE analyser er muligens at de fleste ikke tenker over etikk eller økonomi når de velger å få barn, men er ute etter lykke. Forskningen viser imidlertid at barn ikke synes å føre med seg lykke, noe som er blitt tema for en rekke magasinsaker i publikasjoner som New York Times, Guardian og Dagbladets eget Magasinet.

En hyppig sitert undersøkelse ble foretatt av psykologen Daniel Kahneman: 909 arbeidende kvinner i Texas ble bedt om å rangere 19 aktiviteter ut fra hvor godt de likte dem, og barneomsorg kom på 16. plass. Ting de likte bedre å gjøre inkluderte matlaging, å se på TV, trene, snakke i telefonen, sove og shoppe. Liknende resultat er så vanlige at det skapte oppstuss i 2009, da en skotsk forsker publiserte en undersøkelse i Journal of Happiness Studies, som omsider indikerte at barn gjorde foreldrene lykkeligere. Dessverre viste det seg noen måneder seinere at resultatet skyltes en regnefeil.

Nordmenn kan trøste seg med at den eneste grundige studien som har funnet lykkelige foreldre, er fra Danmark, noe som kan tyde på at det gjør foreldresituasjonen litt lettere å ha barselpermisjon, subsidiert barnehage og skolevesen. I en moderne verden trengs det et stort støtteapparat for å gjøre foreldretilværelsen mulig, noe rike foreldre alltid har hatt, med sine guvernanter og kostskoler som de har outsourcet de slitsomme delene av foreldreskapet til.

NÅR DE FLESTE foreldre på direkte spørsmål likevel vil hevde at tiden med barna gir dem glede, finnes kanskje årsaken i en annen av Kahnemans observasjoner:

Når vi blir bedt om å vurdere vår lykke, tenker vi annerledes enn når vi bare lever livet. Da fokuserer vi gjerne på det vi oppfatter som viktige ting, for eksempel barna våre, og tillegger det overdreven vekt — en «focusing illusion». Dermed kan vi stresse og bekymre oss gjennom hverdagen og tidsklemma, men likevel føle oss lykkelige i det vi gjør opp status og vurderer situasjonen. Kahneman beskriver det også som to forskjellige selv som bytter på å fylle samme kropp. Dessverre er det dette stressede hverdagsselvet som må gjennomleve nesten alle øyeblikkene i livet, mens det fornøyde vurderende selvet bare finnes i små glimt. Og det er det siste selvet, som bare er på besøk innimellom, som får avgjøre de viktige livsvalgene.

Men kanskje er det håp for de rasjonelle likevel. En annen bok som omtales i Kolberts New Yorker-essay er økonomen Bryan Caplans «The Selfish Reason to have Children». Caplan er enig i at folk ikke tenker grundig nok igjennom hvor mange barn de bør få, men han mener at de ikke får mange nok. Ikke av en Kåre Willochsk bekymring for framtidig arbeidskraft, men fordi de fleste undervurderer hvor mange barn de vil trenge for å få ønsket mengde besøk i alderdommen. Selv om det kan fortone seg som et uutholdelig slit med tre barn i bleiealderen, mener Caplan at vi bør bite tennene sammen og tenke på bonusen som kommer seinere, når vi har rikelig tid til å tilbringe med barnebarna våre.

DET ER BÅDE rørende og litt trist å se hvordan akademikerne står i kø for å oppmuntre menneskeheten til å tenke rasjonelt gjennom sine valg, i stedet for blindt å følge instinkter, tradisjon og sosialt press. På sett og vis er det intet mindre enn den frie vilje som står på spill: Er vi bare maskiner programmert til å kopiere våre egne gener, eller har vi fri vilje? På 70-tallet fantes det visstnok en viss vilje til å diskutere disse spørsmålene, ifølge medieforsker Wencke Mühleisen. I dag er det ingen som bryr seg, verken om verdens ressurser eller sin egen lykke. Ikke engang akademikerne selv, når det kommer til stykket.

Nattavudh Powdthavee ved universitetet i York er en av de mange som forsker på sammenhengen mellom lykke og foreldreskap. Han oppgir som en inspirasjon til sitt arbeid at han prøver å forstå hvorfor i all verden han, etter alt han har avdekket, fortsatt ønsker seg to barn - «gjerne en gutt og ei jente».

• Bår Stenvik er journalist og forfatter.

BÅR STENVIK: Artikkelforfatteren er journalist og forfatter.
BÅR STENVIK: Artikkelforfatteren er journalist og forfatter. Vis mer