Hvorfor i all verden vil vi egentlig få barn?

Forplantningens mysterium: Kopiere gener, eller fri vilje?

FOLKSOMT: På sett og vis er det intet mindre enn den frie vilje som står på spill: Er vi bare maskiner programmert til å kopiere våre egne gener, eller har vi fri vilje? skriver Bår Stenvik. Bildet er tatt i Chongqing i Kina. Foto: AP/NTB Scanpix
FOLKSOMT: På sett og vis er det intet mindre enn den frie vilje som står på spill: Er vi bare maskiner programmert til å kopiere våre egne gener, eller har vi fri vilje? skriver Bår Stenvik. Bildet er tatt i Chongqing i Kina. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TIDLIGERE I ÅR BLE VI fem millioner nordmenn, bare en uke etter at verdens befolkning hadde passert 7 milliarder, og FN spådde 10 milliarder før hundreåret er omme. Slike anledninger gir oss anledning til å tenke over spørsmål om overbefolkning og de politiske og etiske følgene av å få barn. Skjønt, kanskje det viktigste kjennetegnet ved slike spørsmål er hvor langt de befinner seg fra folks tanker når de lager barn.

I ET NYLIG NUMMER av magasinet The New Yorker tok skribent Elizabeth Kolbert for seg tre ferske bøker som gjennomfører rasjonelle og etiske analyser av forplantning. Som hun påpeker er ikke temaet nytt. Fritenkeren Charles Knowlton ga i 1832 ut boka «Fruit of Philosophy: The Private Companion of Young Married People, by a Physician». Han var klar over situasjonens iboende paradoks, og kom med den nyskapende løsningen å skille sex fra befruktning.

Den gang var det en revolusjonerende idé å kunne hengi seg til begjær og nytelse under akten, og utsette vurderinger om forplantning til mer analytiske øyeblikk, hvor bekymringer om befolkningsvekst kunne komme inn i bildet. Boka, hvor han la fram disse tankene sammen med en rekke praktiske teknikker for å hindre befruktning (tidlig uttrekning, svamper i skjeden etc.), ble en bestselger, og forandret vestens holdninger til sex og forplantning. Barn trengte ikke være en naturlov, de kunne være et valg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer