Hvorfor i helvete sendte du dattera di til Pakistan?

- De kan være veldig flinke på skolen, de kan komme med gode karakterer fra foreldrenes hjemland, men i Norge, i den norske skolen, så fører manglende språk til dårligere karakterer.

DÅRLIGERE KARAKTERER: Foreldrene er ansvarlige for at barna deres får dårligere karakterer enn de kanskje kunne ha fått hvis de behersket det norske språket, skriver artikkelforfatteren.  Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX NB! Modellklarert
DÅRLIGERE KARAKTERER: Foreldrene er ansvarlige for at barna deres får dårligere karakterer enn de kanskje kunne ha fått hvis de behersket det norske språket, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX NB! Modellklarert Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

INTEGRERING: En del innvandrerforeldre sender sine norskfødte barn til sine hjemland for å gå på skole. Noen blir sendt før de begynner på skolen, andre går på norsk skole i et par-tre år før de blir sendt til foreldrenes hjemland. Ikke noe galt i det i og for seg, men problemet oppstår når foreldrene tar disse barna tilbake igjen til Norge når de begynner å blir seksten, søtten år gamle, og forventer at barna skal gå rett inn i norsk skole, ta videregående utdanning for så å gå direkte inn på medisinstudiet eller rettsvitenskap for å bli leger og advokater.

Grunnene til at foreldre sender barna til hjemlandet er mange. Foreldre jeg har snakket med har fortalt at de synes det er vanskelig å kontrollere barna i Norge. Det er vanskelig å holde styr på hvor de går og hvem de treffer. Foreldre er redde for at barna kan havne i dårlige miljøer med blant annet dop og kriminalitet. Noen sier at det er altfor dårlig disiplin i norsk skole, og at de derfor heller vil sende barna på skole i sine hjemland. Noen sier også at de er redde for at barna skal bli norske, og da er de særlig redde for at jentene skal bli for norske. Og når jeg har spurt hva de legger i «for norske» så får jeg som regel til svar at det handler om klær, kjønnsroller og seksualmoral.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer