ENDIMENSJONAL DEBATT: Debatten om trygdemottakere er endimensjonal. Vi ser på alle de som ikke kan jobbe fordi de har psykiske utfordringer, men ikke at mange av dem har et brennende ønske om å ha en liten stillingsbrøk på en normal arbeidsplass. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
ENDIMENSJONAL DEBATT: Debatten om trygdemottakere er endimensjonal. Vi ser på alle de som ikke kan jobbe fordi de har psykiske utfordringer, men ikke at mange av dem har et brennende ønske om å ha en liten stillingsbrøk på en normal arbeidsplass. Foto: Morten Holm / NTB ScanpixVis mer

Hvorfor ikke stykkevis og del(tid)?

- Vi ser alle de som ikke kan jobbe fordi de har psykiske utfordringer, men ikke at mange av dem har et brennende ønske om å ha en liten stillingsbrøk på en normal arbeidsplass.

TRYGD: Geir Ramnefjells innlegg i trygdedebatten i Dagbladet, 24. april, viser til at psykiske lidelser utgjør en stor utgiftspost på trygdebudsjettet vårt. Psykiske lidelser koster AS Norge 60 til 70 milliarder kroner i året. Disse kostnadene har med seg andre bivirkninger som passivitet, lukkede karrieremuligheter og langtidsvirkninger av dette. Trygdemottakere utgjør en stor gruppe med ubenyttet kompetanse, kreativitet og pågangsmot.

Debatten om trygdemottakere er endimensjonal. Vi ser på alle de som ikke kan jobbe fordi de har psykiske utfordringer, men ikke at mange av dem har et brennende ønske om å ha en liten stillingsbrøk på en normal arbeidsplass. Disse mulige arbeidstakerne har ikke kapasitet til å jobbe en hel arbeidsuke, men ønsket og viljen til å jobbe deltid er stor. Et avbrekk fra arbeidslivet fører gjerne til at «arbeidsmuskelen» må trenes opp, krav på arbeidsplassen må tas inn i små porsjoner og de sosiale antennene må tunes inn. Dette tar tid og krever mye energi hos den enkelte, og da holder det i massevis å være på jobben noen timer om dagen.

Behovet for deltidsstillinger bør det norske arbeidsliv møte på en konstruktiv måte. Hvordan kan Staten, kommunene, privat sektor og arbeidstakerorganisasjonene skape plass og rom for personer som ønsker å jobbe, men som ikke har kapasitet til å jobbe fullt? Det er mange som blir diskvalifisert på dagens arbeidsmarked, og de forblir en større utgiftspost på trygdebudsjettet enn nødvendig, fordi det ikke finnes deltidsstillinger å søke på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fontenehusene i Norge, som er et lavterskeltilbud for personer med psykiske utfordringer, har en ordning som kalles «overgangsarbeid». Det innebærer at en person går inn i en ordinær deltidsstilling i en virksomhet i 6-9 måneder, de får tarifflønn, betaler skatt og opptjener feriepenger. I tillegg får både arbeidsgiver og den ansatte oppfølging fra Fontenehuset, og ved sykdom er det Fontenehuset som stiller med vikar. Erfaringene fra denne ordningen er svært gode. Den gir trygdemottakere med psykiske lidelser selvtillit, kompetanse, referanser og tetter sorte hull på cv-en. En stor andel av de som har vært på overgangsarbeid, forblir i jobb etter at de har prøvd seg ut i tiltaket.

Poenget er at deltidsstillinger er en viktig faktor for at mange med psykiske utfordringer kommer seg inn (igjen) på arbeidsmarkedet. Brutt karriere blir en stor barriere for å få en annen arbeidsgiver enn NAV. Det krever mot å forklare en mulig sjef om hull på CV-en. Hvorfor er det så fryktelig viktig for en arbeidsgiver å ha greie på det, forresten? Er det ikke viktigere å finne ut hva denne personen kan tilføre bedriften?

Norsk arbeidsliv har gjennomgått mange rasjonaliserings-, digitaliserings- og effektiviseringsprosesser de siste tiårene. Behovet for de små stillingene har forsvunnet og presset på de gjenværende ansatte har økt betydelig. Inngangsporten til arbeidslivet står ikke så vid åpen for medarbeidere utenom A4-formatet. NAV har ulike ordninger som legger til rette for arbeidsgivere som ansetter en trygdemottaker med psykiske lidelser. De er en stor ressurs som norsk arbeidsliv velger bort ved ikke å legge til rette for større bruk av deltidsstillinger, slik at porten åpnes for flere arbeidstakere. AS Norge kan dermed redusere trygdebudsjettets utgifter og få inn mer skattekroner. Det vil synes på bunnlinjen og gi et mer mangfoldig arbeidsliv. Enkel matte, spør du meg.

Hvorfor ikke stykkevis og del(tid)?