ILLUSTRASJON: FLU HARTBERG
ILLUSTRASJON: FLU HARTBERGVis mer

Helgekommentaren fra Aage Borchgrevink:

Hvorfor jeg begynte å tro på konspirasjoner?

Fordi jeg oppdaget at Pengeland truer mine barns framtid.

Siden jeg er Dagbladet-leser tror jeg ikke på konspirasjoner. Den slags er for folk som får utløsning for gruff ved å kjefte på feminister, USA og muslimer.

Samtidig lurer jeg på om jeg er så marinert i middelklasse at jeg er blind for hva som egentlig foregår. Kan det være at konspirasjoner foregår rett foran nesen min?

Den franske økonomen Gabriel Zucman har beskrevet et merkelig fenomen: Kloden går i minus. Logisk sett burde penger som tas ut i ett land, settes inn i et annet, slik at det globale regnskapet går i null, men slik er det ikke.

Rundt 10 billioner dollar, eller 10 prosent av verdens formue, er borte fra regnskapet. Andre økonomer mener at det reelle tallet er to til tre ganger så høyt. Disse verdiene eies i skatteparadiser der omverdenen ikke har innsyn, men brukes og investeres andre steder.

Det usynlige landet, eller «Moneyland», for å si det med tittelen på en fabelaktig ny bok av journalisten Oliver Bullough, oppsto da sveitsiske banker begynte å gjøre seg fete på skatteunndragelse for hundre år siden.

Kapitalflukt og skatteplanlegging ikke nødvendigvis er ulovlig, understreker Bullough, men gjør at ulikheten øker raskt. I det første tiåret etter 2000 økte den rikeste prosenten av jordens befolkning sin andel av klodens totalformue fra en tredjedel til halvparten.

Denne alfaprosenten kan trylle vekk penger, kjøpe seg pass i USA og EU og, om det trengs, ta livet av journalister og varslere. Korrupte ledere plyndrer sine egne land og investerer i eiendommer i Miami og London, slik at boligmarkedet blir uinntakelig for vanlige folk.

Noen vestlige byer innfører mottiltak, gjerne i form av rettet eiendomsskatt. Da tre tusen Oslo-folk stevnet kommunen fordi bunnfradraget i eiendomsskatten gjør at folk med mindre penger betaler mindre, tapte de i retten. Domstolen mente at politikerne kan bruke skattlegging til å motvirke skjevfordeling.

Heldigvis har enkelte av de tre tusen tilknytning til skatteparadiser, ifølge lekkete dokumenter fra Panama Papers. Det kan utgjøre et plaster på skattesåret. Pengeland er aldri langt unna, heller ikke i Norge.

Aserbajdsjanske og angolanske oljearistokrater som kjøper luksusvarer i Paris bruker kanskje penger Equinor har betalt dem i signaturbonuser og skatt. Penger som er stjålet fra russiske skattebetalere er angivelig hvitvasket i Norge, mens russiske oligarker liker å dra på cruise til Vestlandet.

Men hvorfor skal vi bry oss om ulikhet andre steder? Norge likner ikke på USA eller Angola, verken i fordelingen av verdier eller i omfanget av kapitalflukt. Til dels er nordmenn faktisk i samme båt som alfaprosenten.

Både Norge og de kleptokratiske elitene vi gjør forretninger med, tjente på de høye oljeprisene på totusentallet. Men store deler av verdens befolkning gjorde det ikke, ettersom varer og reiser ble dyrere.

Og her er haken. Alfaprosenten og vanlige forbrukere lever i stadig mer atskilte verdener. Selv om mange rikfolk er eksemplariske borgere og opptatt av samfunnet rundt seg, flytter stadig flere til Pengeland.

Økonomen Ajay Kapur gjorde en pussig observasjon i 2005. Selv om forbrukerne led under den høye oljeprisen, sank ikke aksjekursene. Hvordan kunne det ha seg? Når folk har mindre penger å bruke, burde markedet falle.

Kapur redegjorde for paradokset i en rapport som fikk navnet Plutonomi, etter plutokrater – rikfolk. Saken var at hvis alfaprosenten eier mesteparten av et land, har ikke oljeprisen noe å si. Den er bare viktig for dem som har lite penger.

Ettersom forbrukere flest for det meste har verdier som ikke omsettes, typisk husene de bor i eller markene de dyrker, har alfaprosenten relativt sett langt større kjøpekraft.

Vesentlige deler av økonomien trenger ikke vanlige forbrukere, konkluderte Kapur, den drives av rikfolk.

Trump-organisasjonens handler med den saudiske, aserbajdsjanske og kinesiske eliten er eksempel på internasjonal forbrødring i alfaprosenten. Valget av Trump til president viser hvordan alfaprosenten infiltrerer politiske institusjoner for å beskytte Pengeland.

Selv om effektene av klimaendringene skulle legge stater og samfunn øde, vil alfaprosenten være beskyttet av en dyne av penger. Kanskje er det derfor Trump ikke tror på klimaendringer – fordi de uansett ikke vil ramme hans klan?

Det er lenge siden innbyggerne i Paris stormet Bastillen, men tiden er inne til å våkne opp og innse at konspirasjoner finnes.