PAPPAKOS: I stedet for å piske flere mødre inn i hundreprosent-stillinger, bør vi fokusere på å lokke flere fedre til å velge mindre penger mot mer pappakos? Foto: Sara Johannessen/NTB Scanpix
PAPPAKOS: I stedet for å piske flere mødre inn i hundreprosent-stillinger, bør vi fokusere på å lokke flere fedre til å velge mindre penger mot mer pappakos? Foto: Sara Johannessen/NTB ScanpixVis mer

Hvorfor jobber vi ikke mindre og heller ser barna mer?

Å rakke ned på mødre som jobber deltid er populært tidsfordriv. Rett heller blikket mot fedrene som ikke gjør det.

SIGNALER: Jeg lurer nemlig på hvem som har bestemt at akkurat 40 timers arbeidsuke er det eneste saliggjørende.

I 1915 var en vanlig arbeidsuke 54 timer. Fram til 60-tallet var lørdag arbeidsdag.

Da var du «deltidsarbeidende» om du brukte lørdagen på å leke med barna dine i parken.

I Botswana lever Kungfolket. De er jegere og samlere, med en livsstil nær den alle hadde før vi fant opp jordbruket sånn for ti tusen år siden.

Ifølge antropologen Richard Lee jobber de 15 timer i uka med å sanke inn mat. Husarbeid tar mellom en og tre timer daglig.

Resten av tida slapper de av i leiren, småprater, leker med barna sine og henger med venner.

De fleste er enige om at arbeidslivet i dag ikke er optimalt for to utearbeidende foreldre.

Opprinnelig konstruert for menn med hjemmearbeidende kone, da bestemødrene våre inntok arbeidslivet måtte de innrette seg.

Vi har heldigvis flere valg. Arbeidsmiljøloven sikrer alle med barn under 10 år rett til å jobbe redusert.

Lovgiverne har tydeligvis sett fordelene med mer tid og fleksibilitet når jobb skal kombineres med ansvaret for små barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At 43 prosent av kvinner i arbeidslivet arbeider deltid er et kraftfullt signal.

13 prosent av mennene som er spurt gjør det samme, og det er her jeg mener det ligger et forbedringspotensial for alle fedre der ute.

I stedet for å piske flere mødre inn i hundreprosent-stillinger, bør vi fokusere på å lokke flere fedre til å velge mindre penger mot mer pappakos.

Da vil han også stille sterkere i dragkampen om barna ved et samlivsbrudd.

KrF la nylig fram et forslag om å dekke halve lønnstapet dersom småbarnsforeldre går ned i 20 prosent redusert stilling.

Hva med å gjøre forslaget kjønnsspesifikt?

For det er klart det er strukturelle årsaker til at det alltid passer best at mor trapper ned, og kritikk på individnivå skaper bare skyttergravskrig.

Folk må forholde seg til den hverdagen de lever i, og velge det som gir deres familie en best mulig hverdag.

Det handler om at menn tjener mer enn damer med like lang utdanning, det handler om at vi fortsatt ser på barnepass som kvinnearbeid, det handler om at det er mer sosialt akseptert på norske arbeidsplasser at kvinner trapper ned for familiens skyld.

Det skal en tøff mann til å innrømme at han gjerne vil tjene litt mindre for å få mer tid til de små.

Åtte timer mindre på kontoret i uka utgjør 8 timer mer med små folk som digger deg.

8 timer mer med klatring i trær, sparking av ball, lesing av bok, kos, gråt, turer på biblioteket eller bare en handlerunde i butikken. Sammen.

Du har fortsatt 32 timer igjen å prioritere sjefen på. Han klarer seg.

Det er naturligvis «dumt» økonomisk å jobbe deltid. Men det er ikke «dumt» å kjøpe seg mer tid til barna når de er små. Hva er viktigst?

Mange kjøper seg gladelig mer tid ved å sette ut husvask til en vaskehjelp og matlaging til sushien på hjørnet.

Hvis vi har råd, hvorfor er det ikke akseptert å bruke disse pengene på å jobbe litt mindre og se barna litt mer?