TRENGER INGEN K: «Det er i muligheten til å lære om andre, å trenes i samhandling, og å få klargjort sine egne overbevisninger og verdistandpunkt ved å bryne seg på andres argumenter at RLE-faget har sin plass i framtidas skole», skriver religionssosiolog og kronikkforfatter Iversen. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
TRENGER INGEN K: «Det er i muligheten til å lære om andre, å trenes i samhandling, og å få klargjort sine egne overbevisninger og verdistandpunkt ved å bryne seg på andres argumenter at RLE-faget har sin plass i framtidas skole», skriver religionssosiolog og kronikkforfatter Iversen. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Hvorfor K-en er en dårlig idé

Fagets problem er ikke at det framstiller kristendommen som noe sannere eller bedre enn andre religioner, men det framstilles som norskere.

Debattinnlegg

For fjerde gang på 16 år skal grunnskolens religionsfag skifte navn. Samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gir oss den lengste forkortelsen hittil, nemlig «Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk» (KRLE). Samtidig vil de borgerlige «gjeninnføre» kravet om at 55 prosent av undervisningen skal være fokusert på Kristendom. Jens Brun Pedersen beskylder på Dagsnytt 18 mer eller mindre KrF for å forsøke å gjeninnføre et forkynnende fag. «Hvorfor ikke tvangsdøpe alle barn først som sist», skriver han. Dette er skivebom og en urettferdig kritikk. Opplegget som blir skissert for KRLE er krystallklart: Undervisningen skal ikke være forkynnende, den skal være kritisk, objektiv og pluralistisk. Begrunnelsen er kristendommens betydning for norsk kulturarv.

Hvorfor er dette problematisk? Er det ikke et historisk og statistisk faktum at Kristendommen både er og har vært dominerende i Norge? Jo, det er ukontroversielt. Dette gjenspeiles allerede i det nåværende faget. Kristendommen er det klart største temafeltet i RLE med 31 kompetansemål (det er 120 av dem til sammen). Det er mer enn dobbelt så mange kompetansemål som de andre verdensreligionene som hver har 13 mål. Det er allerede en kvantitativ overvekt av kristendommen, begrunnet med hensyn til kristendommens viktige rolle i Norges historie og at mange i Norge er kristne.

Hunden ligger begravet i måten kristendommen blir knyttet til norskhet. En nærmere titt på de to begreper historien og kulturarven kan være en nøkkel til å forstå dette. De to begrepene henviser til den samme strøm av hendelser. Men kulturarvbegrepet brukes stort sett når en gruppe vil bruke historien til å klappe seg selv på ryggen. Kjennskap til historien, derimot, åpner for både positive og negative vurderinger av kristendommens rolle opp gjennom tidene i Norge. Kulturarv er knyttet til identifikasjon, mens historie oppfordrer til selvstendig tenkning. KRLE-fagets problem er ikke at det framstiller kristendommen som noe sannere eller bedre enn andre religioner, men det framstilles som norskere.

Problemet med å fokusere på kristen kulturarv som grunnlag for norsk identifikasjon, er at det er tilbakeskuende til en historie ikke alle deler, og en religion som ikke alle vil eller kan identifisere seg med. Det skaper skiller i en situasjon der det er viktig å fokusere på ideer om norskhet som det er mulig å frivillig slutte seg til. Selv om fortida er kristen, bør framtida være slik at religiøs tilhørighet verken gjør det lettere eller vanskeligere for en elev å identifisere seg som norsk.

RLE-punktet i avtalen handler i liten grad om praktisk skolepolitikk. Det gir mye mer mening å forstå enigheten som en delseier i en identitetspolitisk kamp om å få definere det nye Norge. I kampen mot sekularistene er det viktigste å få K-en stemplet på offisielle norske dokument. KrF ønsker ikke å mane til kamp mot minoritetsreligionene, men heller framstå med veldedig velvilje. Men de vil gjerne være sikre på at de eier huset før de tillater seg å være et høflig vertskap. De undervurderer i hvilken grad disse tilsynelatende symbolske endringene framstår som konfronterende.

Jeg er vokst opp i et hjem der lavkirkelig kristendom forente mine foreldre på tvers av landegrenser, og med kirkefolk og misjonærer fra hele verden på besøk. Jeg forstår ikke at det skal være i kristnes interesse å la sin tro bondefange av et statlig nasjonsbyggingsprosjekt som reduserer Gud til å stanse ved Svinesund. Det finnes en rekke tiltak KrF kunne gjort for å bedre fagets kvalitet og stilling i skolen. De kunne gjort religionsfaget obligatorisk igjen på lærerutdanningen, eller utvidet timetallet til faget. Det er paradoksalt at det mest politisk brennhete faget i skolen, er nedprioritert i klasserommet.

KRLE er en frekk finger i ansiktet til den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Endringene bryter med dommens intensjoner. Den bryter nok ikke med dommens bokstav. På Dagsnytt 18 1. oktober argumenterte Dagrun Eriksen for at EMD mente det var uproblematisk å gjøre «kvantitativ forskjell» i vektingen mellom religioner i faget. Det er ikke helt sant. Det EMD sier, at en kvantitativ forskjell ikke alene er nok for å felle faget. Det er klart ut fra dommen at den store kvantitative overvekten var én av flere elementer som utgjorde en helhet som felte faget. Likevel er det kritikkverdig å endre faget fra å være forbilledlig til å være godkjent med en rynke på nesa.

En viktig utfordring er å få nok tid til å si noe meningsfullt og relevant om de forskjellige religionene. Prosentsatsene er ikke så relevante, men det finnes en kritisk grense for hvor lite man kan undervise om en verdensreligion. Med for liten tid blir mangfoldet, kompleksiteten og hverdagserfaringene innen en religion såpass redusert at skolen produserer et fordomsbekreftende vrengebildet framfor et informativt bilde av religionen.

Hvis det var et mål å gi elevene bedre innsikt i kristendommens historie i Norge, ville det vært bedre å øke fagets totale timetall.

RLE-fagets store styrke og potensial er hvordan viktige, eksistensielle og kontroversielle tema kan tas opp, i trygge rammer, og diskuteres. Elevene får verdifull trening i saklig og respektfull samhandling med medelever som er uenige med seg. Det er også en viktig forberedelse til å leve i en samtid der religion er synlig, og der elevene vil møte medborgere med ulik religiøs tilhørighet. Kunnskap om andre og trening i uenighet om viktige spørsmål er uunnværlig kompetanse i en globalisert verden. Det er i muligheten til å lære om andre, å trenes i samhandling, og å få klargjort sine egne overbevisninger og verdistandpunkt ved å bryne seg på andres argumenter at RLE-faget har sin plass i framtidas skole.