- Hvorfor kan ikke vi gjøre det samme som Israel?

Akkurat slik Israel stadig er blitt angrepet av raketter avfyrt fra den andre siden av grensen mot Gaza, har India vært utsatt for gjentatte angrep av drapsmenn som er trent opp, utstyrt, finansiert og ledet av elementer med base i nabolandet Pakistan.

NEW DELHI: Mens israelske fly og stridsvogner krever store ofre i Gaza, har Indias ledere og strategiske tenkere iakttatt det hele med uvanlig stor interesse - og en viss empati.

Indias myndigheter har, ikke overraskende, sluttet seg til resten av verden i kravet om en slutt på den militære aksjonen, men landets kritikk av Israel har vært dempet. For mens Israel på nytt viser sin besluttsomhet når det gjelder å hindre at militante krigere med base i Hamas-kontrollerte områder angriper landets sivilbefolkning, har mange i India, som fortsatt plages av frykten etter angrepene i Mumbai i november, stilt seg spørsmålet: Hvorfor kan ikke vi gjøre det samme?

For mange indere ble fristelsen til å identifisere seg med Israel styrket da terroristene inntok Mumbais jødiske senter (Chabad Lubavitch), og fordi de er smertelig klar over at India og Israel har mange felles fiender. India, med sin muslimske befolkning på 150 millioner, har lenge vært en sterk støttespiller for palestinernes sak, og er fortsatt en trofast tilhenger av en uavhengig palestinsk stat. Men angrepene i Mumbai bekreftet det som er blitt tydelig de siste åra: Den globale islamistiske terroren har føyd til indere på sin liste over legitime mål, sammen med de utskjelte «jødene og korsfarerne».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Akkurat slik Israel stadig er blitt angrepet av raketter avfyrt fra den andre siden av grensen mot Gaza, har India vært utsatt for gjentatte angrep av drapsmenn som er trent opp, utstyrt, finansiert og ledet av elementer med base i nabolandet Pakistan. Da president George W. Bushs pressesekretær satte likhetstegn mellom medlemmer av Hamas og drapsmennene i Mumbai, ble hennes kommentarer vidt distribuert i India.

Likevel slutter parallellene der. Israel er et lite land som lever i en permanent tilstand av beleiring, svært bevisst på sikkerhet og omgitt av fiendtlige styrker. India er et enormt land med grenser som er notorisk lette å krysse, et åpent samfunn som er kjent for sin slepphendthet og sine bedagelige metoder.

Mens mange anser Israels hardhet som landets viktigste kjennetegn, ser Indias egne borgere på landet som en myk stat, med svake sider som gjør at målbevisste terrorister lett kan trenge inn. Og mens Israel som kjent utfører makabre gjengjeldelsesangrep for alle angrep innenfor landets grenser, har India med lammende sinnsro funnet seg i en uendelig rekke bombeangrep, deriblant minst seks store angrep på forskjellige steder bare i 2008. Terrorismen har tatt flere liv i India enn i noe annet land i verden etter Irak, og likevel har det virket som om India, i motsetning til Israel, er ute av stand til å gjøre noe med det.

I tillegg er Israels hovedmotstander for tida Hamas, mens India konfronteres med en skare av terrororganisasjoner - Lashkar-e-Toiba, Jaish-e-Mohammad, Jamaat-ud-Dawa og flere. Og mens Hamas opererer fra Gaza uten internasjonal anerkjennelse - deres legitimitet bestrides til og med av De palestinske selvstyremyndighetene - opererer Indias plageånder fra Pakistan, et selvstendig medlemsland i FN. Og det utgjør hele forskjellen.

Hamas er ikke i stand til å gjengjelde Israels luft- og bakkeangrep med samme mynt, mens et indisk angrep på pakistansk territorium, selv hvis målet er baser og treningsleirer for terrorister, ville føre til rask gjengjeldelse fra den pakistanske hæren. Israel kan diktere vilkårene for sine militære angrep og avslutte dem slik de vil, mens en indisk militæraksjon umiddelbart ville utløse krig mot et godt rustet naboland, en krig ingen av sidene kunne vinne. Og når alt kommer til alt, er det én skremmende ting som hindrer India i å tro at de kunne bruke Israels metoder: Landet som ignorerer, om ikke fyrer opp under, terrorangrepene mot India, er en atommakt.

MUMBAI, NOVEMBER 2008: Terrorismen har tatt flere liv i India enn i noe annet land i verden etter Irak, og likevel har det virket som om India, i motsetning til Israel, er ute av stand til å gjøre noe med det. Foto: Scanpix.
MUMBAI, NOVEMBER 2008: Terrorismen har tatt flere liv i India enn i noe annet land i verden etter Irak, og likevel har det virket som om India, i motsetning til Israel, er ute av stand til å gjøre noe med det. Foto: Scanpix.
Vis mer

Så India har gått til det internasjonale samfunnet med bevis på at angrepene i Mumbai ble planlagt i Pakistan og utført av pakistanske borgere som holdt kontakt med personer i Pakistan gjennom hele operasjonen. Selv om Indias regjering hadde et lite håp om at bevisene kanskje kunne få Pakistans svake sivile regjering til å tøyle de ondsinnede elementene i sitt samfunn, har reaksjonen fra pakistanske myndigheter vært fornektelse.

Likevel tviler ingen på at Pakistans allmektige militære etterretning gjennom de to siste tiåra har skapt og støttet terrororganisasjoner som instrumenter for pakistansk politikk i Afghanistan og India. Da Indias ambassade i Kabul ble rammet av en selvmordsbomber i juli i fjor, avslørte amerikanske etterretningskilder at Pakistans Inter-Services Intelligence (ISI) ikke bare sto bak angrepet, men at de også gjorde lite for å skjule sine spor. ISI visste svært godt at India ikke ville gå til krig mot Pakistan for å hevne drapet på diplomatisk personell.

Faktum er at India vet at krig ikke vil føre til resultater. Faktisk er krig nettopp hva terroristene ønsker - en sak som ville samle alle pakistanere bak flagget og gi den pakistanske hæren en unnskyldning til å oppgi den upopulære kampen mot Taliban og al-Qaida i vest til fordel for det mer kjente terrenget ved grensen mot India i øst. Den indiske regjeringen ser ingen grunn til å gjøre det lett for dem som ønsker dette utfallet.

Likevel, når inderne ser Israel bringe krigen til fienden, at de dreper dem som har sendt raketter mot landet og raserer mange av de stedene rakettene ble skutt opp fra, er det uunngåelig noen som ønsker at de kunne gjøre noe liknende i Pakistan. India forstår imidlertid at de utilsiktede skadene ville bli for store, prisen i sivile liv ville bli uakseptabel, og risikoen for at konflikten kommer ut av kontroll, ville være altfor stor til at de kan vurdere et slikt alternativ. Så inderne setter sin lit til det internasjonale diplomatiet, og er tilskuere, med dårlig skjult lengsel, mens Israel gjør det som de selv aldri kunne tillate seg å gjøre.

Copyright: Project Syndicate, 2009. www.project-syndicate.org

Oversatt av Rune Rogndokken Moen

•Shashi Tharoor, en anerkjent forfatter og kommentator, er tidligere visegeneralsekretær i FN.

- Hvorfor kan ikke vi gjøre det samme som Israel?