Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hvorfor kvotering?

ARBEIDSLIV: For å øke innvandreres deltakelse i arbeidslivet er det på tide å innføre to ordninger; positiv diskriminering og direkte kvotering.

Arbeidsløshet blant deler av den fremmedkulturelle befolkningen i Norge er både dobbelt og tre ganger så høy som den er blant etnisk norske. Åpen og skjult diskriminering, samt strukturell og alminnelig ekskludering, fratar mange muligheten til å bruke sin kompetanse og realisere sin drøm. Selv mennesker med topp utdannelse og gode karakterer sliter med å få jobb tilsvarende sin kompetanse.På samme tid hører vi at ni av ti ledere sier nei til kvotering av innvandrere. Det var en lignende skepsis da man begynte å snakke om kjønnskvotering. Mange innvandrere har utdanning og bakgrunn som ville kunne beriket samfunnet og næringslivet. Kvotering ville medført innvandrerrepresentasjon i mange beslutningsdyktige organer. Hvis innvandrere ikke er representert i ledelser og styrer blir det et system som hindrer kvalifiserte innvandrere i å kunne delta på de nivåer de er kvalifisert til. Når en møter bare stengte dører påvirker dette selvfølelsen, og tilliten til storsamfunnet forvitrer gradvis. Samtidig fører det med seg økt avstand mellom de som er innenfor og de som er utenfor fellesskapet. Dermed får vi større sosiale, politiske og økonomiske forskjeller mellom ulike deler av befolkningen.

ARBEIDS- OG integreringsministeren har oppfordret arbeidsgivere til å innkalle minst én kvalifisert innvandrer til intervju. Dagens nyheter (28.04.06) melder om ny måling fra OECD, hvor gruppen innvandrere i Norge består av mange høyt kvalifiserte kandidater. 40% har høye kvalifikasjoner sier undersøkelsen.Departementets forsøk på å etablere virkemidler for å rekruttere innvandrere, er mer eller mindre identiske med tidligere oppfordringer fra regjeringskontoret. Kanskje burde andre aktører ta et ansvar i denne sammenheng. IMDI (Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet) har etablert seg som institusjon og fått oppmerksomhet i media siste tiden. Dette er et organ som burde fremme diskusjonen rundt denne problematikken. Når ni av ti arbeidsgivere sier at de ikke ønsker kvotering, bør IMDI komme i dialog med arbeidsmarkedet og finne gode alternativ som kan være med å løse manglende representasjon av innvandrere i arbeidslivet.

NÅR KVALIFISERTE søkere med innvandrerbakgrunn ikke innkalles er det grunn til å tro at arbeidsgivere ekskluderer søkere på grunn av navn eller andre forhold. Det er direkte diskriminering og i følge Arbeidsmiljøloven ulovlig praksis. Hva er forskjellen på en kvalifisert Kari og en kvalifisert Mohammed? Gitt at de begge har den etterspurte formelle kompetanse, synes forskjellen ikke å være annet enn navnet. Hva er så dette navnet som gjør at arbeidsmarkedet ikke vil nyttiggjøre seg ressursen? Navnet er selve personen og vår måte å forstå en person på, starter med dette navnet. Ola eller Kari forbindes ikke med en bestemt type gruppetilhørighet, de representerer ikke en minoritet som gjør at arbeidsgiver i tillegg til kompetanse også ser på navnet. Mohammed er i mange sammenhenger overrepresentert. Han er tilstede i media, i Frp sine stadige fremstøt mot norske velgere. Mohammed er en arbeidssøker som må stå ansvarlig for en hel gruppe, selv om han ikke ønsker dette. Kanskje holdes han utenfor arbeidsmarkedet fordi en potensiell arbeidsgiver tenker navnet som en del av en gruppe. Forslag er blitt fremmet for å anonymisere søkere. Men hvilken effekt vil dette ha? En arbeidsgiver vil i tilfelle være enda mer forsiktig med å innkalle søkere og enda mer mistenkelig overfor de eller den som velger å søke anonymt. Erfaring fra vikarbransjen tyder klart på at søkere som ikke bruker fullt navn, ikke prioriteres av arbeidsgiver. De er ikke ønsket, hvilket er naturlig fordi vi med anonyme kan tenke oss at de har noen å skjule.

HVILKE GARANTIER har vi for at negativ forskjellsbehandling ikke vil skje i eller etter en intervjusituasjon?Jeg vet at velkvalifiserte arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn også etter jobbintervju, risikerer å ende opp som nummer tre eller fire på innstillingslisten. Arbeidsgiverne kan gjemme seg bak ulike beveggrunner - slik regjeringen selv gjorde i forbindelse med utvelgelse av politiske medarbeidere.Når regjeringen selv har vist manglende samsvar mellom de gode intensjonene i egen erklæring og praksis, kan en ikke forvente at det øvrige arbeidsliv tar anmodningen fra inkluderingsministeren alvorlig. Diskrimineringsproblemet er av en politisk og strukturell art som må håndteres på tilsvarende alvorlig måte.Nyankomne i Norge er underlagt å følge Introduksjonsordningen som ble lovpålagt i september 2004. Ordningen er ment å bidra til bl.a. å lettere og raskere oppnå kompetanse og kvalifisering til arbeidslivet. Alle kommunene har nå plikt til å tilby et slikt introduksjonsprogram. Men det gir ingen garanti til å få jobb.Regjeringen sier i erklæringen at den vil motarbeide et klassedelt samfunn basert på etnisitet. Dette krever mer enn satsing på spesielle tidsavgrensede tiltak, som egentlig bidrar til å holde såkalt innvandrere ute fra en reell konkurranse med den øvrige befolkningen. Det er derfor på tide å tenke radikalt nytt og solid, isteden for gammelt og smått.For å øke innvandreres deltakelse i arbeidslivet er det på tide å innføre to ordninger; positiv diskriminering og direkte kvotering forutsatt at kvalifikasjonene tilfredsstiller jobbkravene.Da samfunnet skulle redusere diskriminering av kvinnene, og skulle skape rettmessig rom for kvinnene bla. i arbeidsliv, i politikk og på utdanningsarena, måtte myndighetene støtte seg til positiv diskriminering og kvotering. Dette førte også til endringer både på holdningsplan og til oppfatning av kvinnene som likeverdige ressursbærere for samfunnet på linje med menn.

AMBISJONEN OM å oppnå tilnærmet etnisk likestilling i alle deler av samfunnslivet krever både positiv diskriminering og kvotering. Vi hadde for eksempel unngått både den totale ignorering da regjeringen først på tampen, etter massiv kritikk, fikk inn en politisk rådgiver med minoritetsbakgrunn, og den solide demonstrasjonen av at topppolitikk ikke er noe for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn. Hvis sittende regjering ikke går inn for kvotering vil alle gode ord i Soria Moria-erklæringen være meningsløse og regjeringen vil enda en gang fremstå med påfallende ansvarsfraskrivelse på dette området.Integrering innebærer gjensidighet og plasserer større ansvar for åpenhet hos majoriteten og dens institusjoner, da de har mer makt og bedre strukturelle vilkår. Mangfold handler om grunnleggende likeverdighet mennesker i mellom i den offentlige sfæren. Deltakelse fra etniske minoriteter, på linje med og i samspill med majoriteten, er forutsetning for et inkluderende fellesskap. Positiv diskriminering og kvotering er derfor et viktig grunnlag for et fremtidig pluralistisk samfunn. Her kreves det fordeling av goder og maktposisjoner for å sikre folkedemokrati og for å unngå at deler av befolkningen med bestemte kjennetegn utelukkes.Vi kan ikke fortsette å ignorere bortimot åtte prosent av befolkningen fordi de representerer en «annen hudfarge, kultur og verdier». Tvert imot er det viktigere enn noensinne å inkludere disse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling