SAMARBEID: Bjørn Sortland og Hilde Kramer har laget en velment og viktig, men ikke helt vellykket barnebok om barna i Brasil. Illustrasjon fra boka
SAMARBEID: Bjørn Sortland og Hilde Kramer har laget en velment og viktig, men ikke helt vellykket barnebok om barna i Brasil. Illustrasjon fra bokaVis mer

Hvorfor må José og mora gå gjennom favelaen om natta?

Viktig, men ikke helt vellykket barnebok.

ANMELDELSE: Intensjonen bak bildeboka «Oi-oi!» er god. Her gis barna innblikk og innsikt i hvordan det er å vokse opp i Brasils slum, i favelaen.

Men selv om Bjørn Sortland og Hilde Kramer er drevne formidlere, virker boka mer velment enn vellykket - fordi innholdet blir viktigere enn formen.

Hybrid
«Oi-oi!» er todelt. Først får vi fortellingen om José som bor i favelaen. En natt drar moren ham med ut: «Vi skal ned til byen. Du må hjelpe meg.» Moren stønner og har vondt. José forstår ikke hvorfor de må ut. Det er jo skummelt å gå gjennom i favelaen i mørket.

Denne første delen er fint illustrert av Kramer. Tegningene er holdt i mørke toner. Skygger, lys, kontraster og detaljer skaper spenning og utvider historien.

Den etterfølgende delen er en faktatekst om Brasil, om menneskene og livet i slummen. Her følger fargerike fotografier teksten i et tiltalende design.

Tynn historie
En slik sjangerblanding har alle muligheter til å bli vellykket. Kramers samarbeid med Bjørn Arild Ersland i bildeboka «Gjøken,» er et godt ekstempel. Her blir en levende fortelling etterfulgt av originale fakta. «Oi-oi!» er verken like levende eller original.

Hvorfor må José og mora gå gjennom favelaen om natta?

Fiksjonsdelen, som skal gi barna mulighet til identifikasjon, er en nokså tynn historie. I tillegg virker den konstruert.

José skjønner ikke hvorfor de må ut i natten. Vi ser av tegningene at moren er høygravid. At José ikke kobler den nattlige utflukten til fødselen, eller at moren ikke avslører hva de skal for å minske sønnens uro, virker rart. Det er å holde spenningen kunstig i live.

Faktateksten fungerer bedre, og er ryddig opplysende, skjønt inneholder få overraskelser. Først her kommer vi på innsiden, og ser slummen og barna. Tendenser til generaliserende påstander, som at brasilianere er flike til å lage mat og har «fin sans for farger og alt som er kult», trekker ned.

Viktig lærdom
Boka er blitt til i samarbeid med Children at Risk Foundation. Den deler viktig kunnskap, og setter det lesende barnets liv i perspektiv.

«Oi-oi» overbeviser ikke som litterær helhet, men vil være fruktbart utgangspunkt for samtale og læring.