Statsminister Erna Solbergs nyttårstale utmerket seg mer ved hva hun ikke snakket om enn det hun faktisk sa. At hun ikke forklarte hvordan det er forenelig med Parisavtalen at regjeringen har åpnet for leting etter mer olje og gass i Barentshavet, og om prosjektene kan bli økonomisk lønnsomme, var ikke uventet.

Derfor reagerte jeg mest på hva hun ikke sa når det gjelder å verne om vår frihet og våre liberale verdier. Det var positivt at vil hun bekjempe rekruttering til voldelig islamisme. Og at hun skrøt av de såkalte «skamløse jentene» med minoritetsbakgrunn som har tatt et oppgjør med den negative sosiale kontrollen i innvandrermiljøer.

Men helhetsinntrykket ble at det virket som hun mener de fleste sosiale problemer i Norge knyttet til vold og kjønnsdiskriminering har med innvandring å gjøre.

Det ville gitt bedre balanse hvis Solberg også ville nevnt MeToo-kampanjen. Den har avslørt at tilsynelatende likestilte norske kvinner gjennom en årrekke har måttet finne seg i til dels alvorlige trakassering og seksuelle overgrep fra norske menn med makt. Det gjelder nær sagt alle bransjer og også politiske partier. Hvorfor uttrykte hun ikke støtte til disse modige kvinnene som har stått frem med sine historier, selv om det er en helnorsk ukultur de vil ha slutt på?