FESTLIG TITTEL: Ingvild H. Rishøis andre barnebok, «Pling i bollen,» inneholder lekne og rampete dikt med høy sjarmfaktor. HÅKON EIKESDAL / Dagbladet
FESTLIG TITTEL: Ingvild H. Rishøis andre barnebok, «Pling i bollen,» inneholder lekne og rampete dikt med høy sjarmfaktor. HÅKON EIKESDAL / DagbladetVis mer

Hvorfor nøye seg med Prøysen og Hagerup?

Hundre nye barnedikt i to ferske bøker.

ANMELDELSE: Vi velger ofte klassikere når vi leser dikt for barn: Inger Hagerup, Alf Prøysen, André Bjerke. Femtitallsbøker som «Så rart» og «Morovers» er fremdeles storselgere.

To nye barnediktbøker skal gi de små smaken på samtidslyrikk. Den ene boka leker, herjer, og hilser til femtitallskanonene. Den andre ønsker å bli en klassiker selv.

Rare morovers
Ingvild Rishøis «Pling i bollen. Fine og ufine barnerim,» tilbyr lekne og rampete rim.

Her er diktet om den brennende kjærligheten mellom en manet og en brennesle, om vennskapet mellom en dachs og en laks, og om tvillingene Kjell og Annabell: «Jeg er revisor, hun kriminell/Hun arva penger mens jeg arva gjeld.»

Hvorfor nøye seg med Prøysen og Hagerup?

Diktene er vittige og oppfinnsomme. Tre av de beste er tonesatt, med noter er bakerst i boka. Disse har klassikerpotensial.

Rishøi hilser også til Hagerup ved å omskrive «Det bor en gammel baker,» og til Jens Gundersen, med diktet «Voggesang:» Et nydelig, velformet dikt, der et voksent blikk betrakter barnet.

Spennvidde
Boka spenner fra voggevise og tøysete barnerim, til voldelige tegneseriedikt - med sekstenårsgrense!

Svakheten er den samme som ved Rishøis første barnebok, «Unbrakomonsteret:» Frodigheten truer med å ta overhånd. Begge utgivelsene hadde tjent på en strengere utvelgelse og regi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I «Pling i bollen» blir Rishøi tidvis så ivrig i leken med ordene, at både rim og rytme halter. Likevel er det umulig ikke å bi sjarmert av ordkreasjonene hennes. De morsomme illustrasjonene til Bendik Kaltenborn - som blant annet tegner for The New York Times - løfter det hele.

Kvalitet
Det «Pling i bollen» mangler av dikterisk erfarenhet, får man til gangs i «Sølvbåt og Stjernevind.» Boka, som er redigert av Per Olav Kaldestad og Hanne Bramness, tar mål av seg til å bli «Den nye barnediktboka.»

Her har seksten forfattere skrevet nye dikt for barn, enkelte har gjendiktet andres dikt. Cathrine Grøndahl skriver frie og lydlekne Oslo-vers, Torgeir R. Pedersen en diktfortelling om katta som faller i Kattegat, og Mona Høvring et sårt dikt om barnet med en syk far, uttrykksfullt illustrert av Akin Duzakin.

Bøker å vokse med
Boka har ingen svake dikt, men heller ikke mange ekstraordinære. Flere dikt er krevende, så dette er en samling barnet skal vokse med.

Hvis noen bidrag skal trekkes fram må det være Hilde Myklebusts dikt med eim av barndom og sommer, av tid, samt gjendiktingen av Harald Lunds «Elefantens voggevise» fra 1948.

Hvorfor nøye seg med Prøysen og Hagerup?

Fem av våre beste illustratører har gjort boka til en spennende visuell reise. Hilde Kramers fargesterke, organiske former/collager er høydepunktet her.

Null status
Ifølge Finn Øglænd er det ikke så attraktivt å skrive dikt for barn: «Å skrive dikt gir ingen status. Å skrive for barn gir ingen status. Å skrive dikt for barn skulle då gi dobbelt 0-status.»

Heldigvis skrives det god barnelyrikk likevel.

Både «Pling i bollen» og «Sølvbåt og stjernevind» viser mangfold og kvalitet. Og begge bøker rommer enkeltdikt som vil glede og forundre også framtidas barn.