ØKER: For to uker siden la politidirektør Odd Reidar Humlegård fram statistikk om kriminalitetsutviklingen i 2017. Statistikken viste blant annet at ungdomskriminaliteten øker mye i Oslo – i fjor med 25 prosent, og året før med 20 prosent. Justisminister Sylvi Listhaug lytter til Humlegårds presentasjon. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
ØKER: For to uker siden la politidirektør Odd Reidar Humlegård fram statistikk om kriminalitetsutviklingen i 2017. Statistikken viste blant annet at ungdomskriminaliteten øker mye i Oslo – i fjor med 25 prosent, og året før med 20 prosent. Justisminister Sylvi Listhaug lytter til Humlegårds presentasjon. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer

Ungdomskriminalitet:

Hvorfor øker ungdomskriminaliteten?

Noe må gjøres, Listhaug.

Meninger

For to uker siden la politiet fram statistikk som viser at ungdomskriminaliteten øker mye i Oslo – i fjor med 25 prosent, og året før med 20 prosent. Enda mer alvorlig blir det når politiet sier at den anmeldte kriminaliteten ikke gir et reelt bilde. Særlig når det gjelder vold og trusler og saker hvor kriminelle gjenger er inne i bildet, vil ingen snakke med politiet. Frykten for represalier og hevn er stor, og mye forblir skjult.

Jeg har i flere måneder spurt ungdom jeg treffer til daglig rundt i drabantbyene om hvorfor dette skjer. De sier flere ting som vi bør lytte til:

  • Når de faller ut fra skolen har samfunnet ikke noe å tilby dem. I starten spør de etter jobb eller tiltak hvor de kan tjene noen lommepenger, men ingen har noe å komme med.

  • Flere sier at de og søsknene ikke har råd til å være med på ting andre gjør, fordi det koster for mye å betale høye treningsavgifter i idrett, dyrt musikkutstyr, dyre reiser, med mer.

  • Rundt hjørnet venter kriminelle gjenger som tilbyr dem store lettjente penger og «status» på å selge dop, oppbevare og transportere det, gjemme unna våpen, og så videre.

  • Når gjengene mye mer enn før rekrutterer barn helt ned i 13-14-årsalderen som får ruse seg gratis mot å selge dop, kan de havne i en langvarig rus- og voldsspiral som ender i tragiske handlinger.

  • Den ekstreme hyllesten av bestialsk vold som en del av gangster-rappen stadig overgår seg selv i, gjør at mange blir suggerert i en aggressiv og farlig retning.

  • Når de ikke bare vil være løpegutter lenger, men komme seg inn i en kriminell gjeng selv, må de vise seg «verdige», for eksempel ved å utføre brutal vold for gjengen, ikke tyste til politiet om de blir tatt, med mer.

Hva kan vi gjøre?

1. Vi må ha aktive tiltak for dem som faller ut av skolen. I flere delbydeler eller boområder i Oslo Øst er det 40 til 45 prosent som slutter i videregående, ifølge sist tilgjengelige tall i kommunens statistikkbank. Blant gutter i disse områdene er prosenten enda høyere. Ofte går det månedsvis før de hører noe fra det offentlige, og da kan de fort bli utsatt for gjenger og dop.

For disse er det bokstavelig talt livsviktig at regjeringen gjeninnfører tiltakspenger i alderen 16–18 år, som ble avskaffet i januar 2016. Bare i Groruddalen anslår de som jobber med det, at minst 200 unge kunne deltatt i slike tiltak i dag om de ikke var nedlagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringens begrunnelse for at disse skal overlates til seg selv, er at alle skal fullføre videregående, men det er en utrolig virkelighetsfjern tilnærming som virker mot sin hensikt. Færre kommer tilbake til skolen hvis de blir gående passive, enn hvis de er med på tiltak og står opp om morra’n.

2. Vi trenger bedre forebygging blant alle barn og unge. Vi ser at i områder hvor lavterskel fritidsklubber har vært lagt ned for godt eller i lengre perioder, har det vært en tendens til mer gjengdannelser. Det er lett å undervurdere behovet for at unge har et trygt sted å henge. Dagens situasjon tilsier at vi heller bør bygge opp klubbtilbudet, også der det ikke finnes i dag. Klubbdriften bør også utvides, så de unge ikke blir henvist til gata fem av sju kvelder i uka, fordi det er ungdomsklubb kun to kvelder.

Byen rundt har barne- og ungdomsidretten likeledes en enorm forebyggende betydning, og alle må få like muligheter til å være med. Det tilsier at vi bør innføre sosiale kriterier i tildelingen til idrettslagene, som vi gjør når vi tildeler andre offentlige midler. Da vil klubbene på østkanten få større muligheter til å holde lave treningsavgifter og drifte banene sine også på vinteren.

Mange andre tiltak – korps, biblioteker, musikkverksteder, AKS eller SFO etter skoletid, bør også satses på. I de kommende ti årene skal områdesatsingene i Groruddalen og andre steder handle mye om utenforskap blant unge, og den bør rettes mer og mer inn mot slik forebygging.

3. Forebygging må gå hånd i hånd med at kriminelle gjenger som rekrutterer unge må stoppes. Det er ikke nok å ta en del løpegutter som selger dop, slåss om salgssteder og lemlester de som ikke betaler. Politiet må komme gjenglederne og hovedpersonene i nettverkene til livs. Det krever et langvarig og konsentrert arbeid av politispesialister.

I Oslo og de andre politidistriktene hadde man forstått dette og bygd opp egne seksjoner mot organisert kriminalitet og kriminelle gjenger. Men i mai 2016 kom det rammer for politireformen fra Justisdepartementet og Politidirektoratet som innebar at alle disse skulle legges ned. Vi advarte gjentatte ganger kraftig mot konsekvensene av dette i Stortinget, men fra 1. mai i fjor ble alle org. krim-seksjonene lagt ned.

Resultatene begynner vi å se i at gjengene har blitt mer aktive, og at færre hovedmenn blir tatt. Antall dømte i Norge etter org. krim-paragrafen i fjor var pr. desember kun 11, mens det i 2014 var 36, som heller ikke var et høyt tall.

4. Nå må regjeringen ha lært, og sørge for at vi igjen får enheter med spesialiserte politifolk som kan konsentrere seg om å rulle opp organisert kriminalitet og kriminelle gjenger. Bare slik kan vi få bukt med mye av det vi ser av økt rekruttering av unge, mer illegale våpen, flere grove voldshendelser, kidnappinger og tortur og kamp om narkotika-markeder – men også arbeidslivskriminalitet, menneskehandel, illegale spillebuler, nettsvindel og mye mer som gjengene står bak.

Selv politifolk som var åpne for reformen der org. krim-seksjonene ble lagt inn i store felles enheter som jobber med mange typer kriminalitet, sier nå at det trengs mer konsentrasjon om gjengene. Det holder ikke bare å rykke ut når det skjer noe på gata. Da vil politiet aldri komme i nærheten av gjenglederne.

Vår nye justisminister Listhaug har presentert seg med å snakke sterkt om det hun kaller monstre – pedofile og overgripere. Det er vel og bra at hun vil ta dem, men nå vil jeg utfordre henne til også å ta tak i de kyniske og farlige gjenglederne, som vel så mye fortjener å bli møtt med sterke ord og handling. Vil du ta hånd i hanske, Listhaug?