Bygges for høyt på Kringsjå: Tidligere tiders høydetabber blir brukt som grunnlag for å gjennomføre nye høydetabber, skriver Magne Storebø. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Bygges for høyt på Kringsjå: Tidligere tiders høydetabber blir brukt som grunnlag for å gjennomføre nye høydetabber, skriver Magne Storebø. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Hvorfor repetere gamle arkitektoniske tabber?

Avdelingsdirektør for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten (Plb) minner om den vesle gutten som får skryt av den gamle tanten: «Så stor du er blitt, Plb, hele ti år!» sier hun. Plb svarer alvorlig: «Jeg er ikke ti år, men ti og et halvt år.»

Meninger

Det er alltid interessant å få reaksjonerdet en skriver. Min første artikkel hadde to formål. Det første var å fortelle byråden og bystyret at de er på ville veier i sin politiske gjennomskjæring av vedtak fra bydelsutvalgene. Det er på tide med en pust i bakken! Det andre var å belyse det første med eksempelet Kringsjå studentby, noe som er en aktuell sak som belyser disse styringsproblemene godt.

Plan og bygningsetaten (Plb), som svarer, er av naturlige grunner mest interessert i min framstilling av prosjektet Kringsjå studentby.
Plb mener jeg gjør dem urett i min fremstilling. Detaljer kan alltid være vanskelige når en ikke har slike saker som sitt daglige arbeid, men hovedlinjene holder vann. Det vil jeg vise under.

Avdelingsdirektør for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten , Andreas Vaa Bermann, tar utgangspunkt i Høsten 2014 for å etablere sitt historiske nullpunkt. Dette er feil. Ifølge den loggen han viser til i sin kommentar, er utgangspunktet 08.07.13 da LMR arkitektur bestiller oppstartsmøte med Plb. Det er her saken begynner å rulle. I denne bestillingen ligger det ved et kart.

Det viser hvordan utbygger og byggherre har tenkt seg utbyggingen gjennomført. Ja, det er foreslått hus langs Sognsveien, og ja, de er høye. Men de hadde blitt barbert ned, og lenger ned enn det Plb har lagt opp til i det framlagte forslaget, gjennom den prosessen vi har vært igjennom så langt. Dersom ikke Plb i prosessavklaringen til og i oppstartmøtet med arkitekt og byggherre hadde lagt følgende føring inn i prosjektet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den lyder: «Atkomst og plassering av bebyggelse: Atkomsten til Kringsjå studentby fra T-banen skal forsterkes som et senterområde. Ny bebyggelse anbefales i størst grad plasseres langs Sognsveien og bygge opp under en definering av gateløpet. Eksisterende terrengfall på tomten mot veien bør utnyttes i bebyggelsen.»

Dette er også nevnt flere steder i Plan- og bygningsetatens område- og prosessavklaring til oppstartsmøtet.

Som på side åtte i prosessavklaringsdokumentet: «Reguleringsplan S-4531 og eksisterende bebyggelse nord for planområdet er med på å definere gateløpet i Sognsveien. Plan- og bygningsetaten mener gateløpet langs planområdet må defineres tydeligere. Etaten vurderer at området langs Sognsveien er best egnet for høyest tetthet i bygningsmassen. Høyere bygg kan markere gaterommet, samt tydeliggjøre atkomsten til studentbyen fra Kringsjå T-banestasjon.»

På side ni i det aktuelle dokumentet kan vi plukke følgende formulering: «Ut i fra det eksisterende landskapsnittet vurderer etaten at området langs Sognsveien kan tåle høyest tetthet i ny bygningsmasse. Høyere bygninger langs veien kan definere gaterommet, samt atkomsten til planområdet fra T-banen. Ny bebyggelse bør utnytte eksisterende høydesprang mot Sognsveien. Det bør jobbes med en gradvis tilpasset overgang fra marka til studentbyen. Siktforhold fra omkringliggende områder må undersøkes.»

Dette er ødeleggende for den videre tenkningen omkring en strøkstilpasset studentby. Man tilrår bygging de høyete husene der tomten er høyest! Dette blir galt, særlig fordi de på 1960tallet bygde for høyt i denne studentbyen. Her blir tidligere tiders høydetabber brukt som grunnlag for å gjennomføre nye høydetabber.

Sitert over skriver Plb: «Eksisterende terrengfall på tomten mot veien bør utnyttes i bebyggelsen.»

Til dette er å si: I dag er det trær i denne skråningen som skille mellom vei og bygningsmasse. Strategien som ble definert ved studentbyens begynnelse var å ha et grønndrag langs Sognsveien, noe som gir en myk inngang til marka. Plb bryter med tanken om dette nennsomme innløpet, og ivrer etter å erstatte det med en storbygate som inngang til marka. Det er ingen fornuft i disse forslagene.

Sitert over skriver Plb videre: «Det bør jobbes med en gradvis tilpasset overgang fra marka til studentbyen.» Hvor denne gradvise overgangen er blitt av, er vanskelig å forstå. På vestsiden av utbyggingsområdet kan noe spores, men der de fleste menneskene passerer er det dårlig stelt.

Ett av de interessante punktene i den første planen er at husene som ligger i det nordøstlige hjørne av tomten er brutt opp i tre kvadratiske bygninger som ligger tilnærmet hjørne mot hjørne og hjørne ut mot veien. Dette er med på å bryte veggeffekten. I den planen som er foreslått for kommunestyret, er disse husene visuelt slått sammen til ett hus med vegg parallelt med Sognsveien. Med denne bygningen pluss den gamle blokken og de to nye byggene har naboer og brukere av veien opp til Sognsvann gode grunner for å hevde at her har det oppstått en veggeffekt.

Og med den dårlig lokalt tilpassede føringen om gateløp som er sitert over, burde det ikke være mulig å være stolt over at noen av de nye husene er blitt en til fire etasjer lavere, når de egentlig burde ha blitt halvert i høyde alle sammen og bygning A1 ikke burde ha sett dagens lys, ikke en gang i reguleringsplanen. Gesimshøyden på Fjellbirkeland studentby burde være et mer nærliggende ideal enn de gamle fasadene på Kringsjå studentby.

Og med hensyn til den bygningen som er blitt borte, kan jeg ikke se at volumet er blitt borte, heller ikke at tomten ligger ubrukt. Det framstår som om den er blitt slått sammen med et annet bygg i D-bygningene i det omtalte nordøstlige hjørnet. Den eksakte beskrivelse av endringene er i dette dokumentet. Kartet det blir referert til er her.

Plb gjør i sin saksbehandling flere grunnleggende feil. Foruten ideen om ett gateløp og å plassere de høyeste husene på de høyeste punktene, definerer de strøket som at studentbyen skal tilpasse seg som studentbyen. Og ser ikke at det med dette uttrykket er ment omgivelsene til studentbyen. Og det er Kringsjå barneskole, Nordberg ungdomsskole, Idrettshøyskolen og marka mot vest samt gjenboere mot øst. Alt vesentlig lavere enn studentbyen. Hva er poenget med å repetere gamle arkitektoniske tabber? Hva med å forsøke seg på noen nye, dog i moderat form?

Når avdelingsdirektør for områdeutvikling i Plan- og bygningsetaten er stolt over at de har fått redusert bebyggelsen mot Sognsveien, minner han meg om den vesle gutten som får skryt av den gamle tanten som ikke følger helt med. «Så stor du er blitt, Plb, hele ti år!» sier hun. Plb svarer alvorlig: «Jeg er ikke ti år, men ti og et halvt år.» Viktig for Plb, men helt uviktig for alle oss andre!

Studentbyen blir ikke strøkstilpasset ved hjelp av slike tiltak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook