Hvorfor roper du så høyt?

«Hvis alt er mulig i vår verden, må vi ikke samtidig bli overrasket over at de faktisk velger alt mulig som en adekvat respons.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ekko ble dødelig forelsket. Hun var nymfen som forelsket seg i elvegudens sønn, Narcissus. Dessverre ble ikke kjærligheten gjengjeldt. Ekko lengtet etter et møte, en gjensidig ømhet, men forgjeves. Narcissus var forelsket i seg selv. Han dør til slutt av sult fordi han ikke får øynene vekk fra sitt eget speilbilde. Ekko dør ikke. Hun blekner, viskes ut og blir usynlig. Den hun vil bli sett av, ser henne ikke. Hun blir Ingen. Bare stemmen hennes er igjen, og med den kan hun gjenta det andre sier, men ikke si noe som kommer innenfra.

Mange barn og ungdommer roper når de snakker. De snakker mye høyere enn de må. Er det for å bli hørt? Er det et ekko av kulturen? Vi som arbeider med ungdommer, hører ofte fra andre voksne at de ikke hadde holdt ut støynivået. Bråk i klasserommet, på skolefritidsordningen, støy på bussen. Ubehagelig tydelighet fra ungdommer som ikke bare kan gå inn og kjøpe det de skal ha, men roper i samtale med jevnaldrende, som om ingen andre var til stede. Det er ikke nytt at ungdommer provoserer voksne eller tydeliggjør identitet. Det er nytt at de bruker SMS-meldinger og spraybokser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer