Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Høyere utdanning:

Hvorfor så bekymret?

Selv om Dagbladet i denne saken framstår som en konservativ avis, og derfor er skeptiske til endring, håper jeg de og andre kritikere snart ser behovet.

FINANSIERING AV UNIVERSITETENE: Selv om Dagbladet i denne saken fremstår som en konservativ avis, og derfor er skeptiske til endring, håper jeg de og andre kritikere snart ser behovet for endring, skriver innleggsforfatterne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FINANSIERING AV UNIVERSITETENE: Selv om Dagbladet i denne saken fremstår som en konservativ avis, og derfor er skeptiske til endring, håper jeg de og andre kritikere snart ser behovet for endring, skriver innleggsforfatterne. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Arbeiderpartiet har igjen tatt styring i kompetansepolitikken og foreslått at regjeringen skal utrede et nytt finansieringssystem som også tar innover seg arbeidslivets mange fasetter.

Det har skapt furore hos konservative rektorer og kommentatorer i Dagbladet, som helst vil beholde ting som de er.

Høyreregjeringen har levert en overraskende svak kompetansemelding uten konkrete tiltak for høyere utdanning. Blant deres mange tiltaksløse framleggelser er dette den mest alvorlige.

Arbeidslivet står ovenfor store omstillinger, kompetansebehovet øker og endringer skjer i et stadig raskere tempo. Derfor bør det ikke overraske noen at Arbeiderpartiet mener det er helt uaktuelt å ikke møte dette med sterkere fellesskap og en offensiv kompetansepolitikk.

I enigheten med Senterpartiet og Fremskrittspartiet har vi fått på plass historiske 7000 nye fagskoleplasser, nye bransjeprogram og utvikling av en kompetansefunn-digital ordning. Vi fremmer seks konkrete forslag som forkaster regjeringens tafatte kompetansereform, og som vil bety mye for arbeidstakerne.

Enigheten falt Dagbladet kommentator Inger Merete Hobbelstad tungt for brystet. Hun har tydeligvis gått seg bort i høyresidens spinn, og må ha latt være å lese Stortingets innstilling.

I tillegg avslører hun en enorm arroganse mot fagskoler og arbeidslivsretta utdanning. Enigheten sikra et historisk løft for fagskoler en ikke har sett siden 60-tallet, og sikra at vi tar en stort skritt mot at alle arbeidstakere får en lovbestemt rett til kompetansepåfyll. Å kalle det «spottpris» er både arrogant og kunnskapsløst.

Vi mener det er på høy tid å rigge høyere utdanning bedre for livslang læring og arbeidslivsrelevans.

For det første: Det blir nå en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet i høyere utdanning, noe vi har jobbet for lenge. I dag gir blant annet antallet doktorgrader, publiseringer og studenter i utlandet uttelling. Det burde også lønne seg for utdanningsinstitusjonene å bli gode på etter- og videreutdanning, og å tilby utdanninger som har godt samarbeid med arbeidslivet. Det er en del av det mangfoldet vi trenger mer av. Nytte utelukker ikke nysgjerrighet, og finansieringen bør bidra til mangfoldet av fag og kvalifikasjoner nasjonen behøver.

For det andre: Vårt mål er å sikre at alle studenter opplever at utdanningen deres tar opp i seg utfordringer fra arbeidslivet. At studenter kan ta med seg det de er undervist i inn i arbeidslivet, og at de får slike erfaringer gjennom utdanningen. Forslaget har ikke detaljstyrt modeller, men gir regjeringen en klar forventning om at også arbeidslivsrelevans skal gi uttelling for utdanningsinstitusjonene.

For det tredje: Å mene forslaget er døden for humaniora er direkte feil, og vitner om liten tro på disse fagenes relevans. For å gjøre det helt klart: Norge trenger både filosofer, ingeniører og barnehagelærere. Sleivete uttalelser om disse fagenes påståtte manglende relevans er ikke med på annet enn å tåkelegge det mangfoldige kompetansebehovet til morgendagens arbeidsliv.

Vi har tatt kampen mot et utdatert finansieringssystem som har store svakheter, ikke humaniora. Norge er midt i en rivende omstilling som endrer kompetansen samfunnet og arbeidslivet behøver. Dagens system er en effektiv barriere som stopper dette.

Selv om Dagbladet i denne saken framstår som en konservativ avis, og derfor er skeptiske til endring, håper jeg de og andre kritikere snart ser behovet for endring. Vi mener tiden er overmoden.

Det bør samtidig berolige kritikerne at ingen modell er bestemt, og at vi forutsetter at sektoren tas med i å utarbeide forslagene. Vi har tross alt stor tro på kunnskapen og bidragene til samfunnet fra universitetene, selv om enkelte av dem ser ut til å tvile på egen relevans.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!