Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Sofi Oksanen, «Hundeparken»

Hvorfor så kryptisk, Oksanen?

Finlands litterære superstjerne med nok en labyrintisk bok om øst-europeiske kvinner på randen.

STJERNESKUDD: Forfatteren Sofi Oksanen er aktuell med ny bok. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
STJERNESKUDD: Forfatteren Sofi Oksanen er aktuell med ny bok. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Vis mer

BOK: En ny bok av den finsk-estiske stjerneforfatteren Sofi Oksanen er alltid en litterær begivenhet.

Hun har nærmest popstjernestatus i Finland etter den fantastiske debuten «Stalins kyr» (2009), og Nordisk Råds pris for «Utrensking» (2010). De siste bøkene hennes har derimot vært en skuffelse, og jeg må innrømme at jeg også sliter med å komme meg gjennom «Hundeparken».

Uhyggelig vanskelig

I passasjer er den aldeles glimrende, men jeg skjønner ikke hvorfor hun skal gjøre det så uhyggelig vanskelig for oss lesere med alle sine hopp og hint og kryptiske antydninger.

«Huden var inn­tørket, porene vokste til krater. Leppestiften var byttet ut med vaselin, strømpebuksene til hundre euro byttet i filler fra veldedighetsbutikken».

Slik beskriver jeg-personen Olenka seg selv. Året er 2016, og vi er i en hundepark i Helsinki.

Olenka sitter og later som om hun leser en bok, men er egentlig oppslukt av en vakker og vellykket finsk familie på fire. Hun blir med ett overfalt av en annen ung kvinne, Daria, like fattig, utsultet og stusslig som henne selv. Vi skjønner at de har en fortid sammen, og at Daria er rasende på henne. Begge er besatt av den finske familien, der den lille jenta har påfallende likheter med Daria, og den lille gutten bærer trekkene til Olenkas avdøde far.

Krim-liknende

Det er plottet i den krim-liknende «Hundeparken». Olenka selv er livredd og jaget. Hun holder seg skjult for en mektig mann, som vi etterhvert skjønner er hennes store kjærlighet.

Hele boka er formulert som en forklaring til ham, på et utilgivelig svik hun har begått. Det bringer oss tilbake til Donetsk i Øst-Ukraina, den tungt industrielle pro-russiske gruvebyen som i 2014 erklærte seg som egen folkerepublikk.

Hit flyttet en motvillig Olenka som liten. Faren ville benytte seg av de ville tilstandene etter Sovjets fall, der de mest brutale ble styrtrike ved delvis å rappe og delvis true til seg statsaksjer fra de lutfattige gruvearbeiderne.

«Jeg kunne gjort hva som helst, men nå gledet jeg meg over at jeg fikk beholde lever og nyrer og ikke trengte å banke på dørene i ekteskapsbyråene. Å donere noen eggceller var i sammenlikning latterlig lettvint», sier Olenka et sted.

Da har hun, som mange andre vakre øst-europeiske unge kvinner, prøvd seg noen år i modellbransjen. Hun mislykkes, og kommer over et byrå som bedriver eggdonasjon.

Kynisk menneskehandel

Kort etter er hun del av en industri som bedriver kynisk menneskehandel, der rike ektepar får tilsendt menyer med unge kvinners genmateriale, utseendet og stamtavle. Olenkas jobb blir å trikse med kvinnenes fortid, spesielt de med oppvekst rundt Tsjernobyl.

Oksanens tematikk har gjennom hele forfatterskapet vært skjebnene til postsovjetiske kvinner.

Bestemødrene, hvis liv dreide seg om å skaffe mat til en utsultet familie. Mødrene, her i form av Olenkas mor og tante, som dyrker valmuer til narkomane. Og altså Olenka og hennes generasjon, som må livnære seg av kroppen sin i alle varianter.

Det er ingen tvil om at Oksanen er svært begavet. Få kan skildre desperasjon og brutalitet med en så gjennomtrengende hverdagslig og sanselig impresjonisme som henne – som alltid svært godt ivaretatt av Turid Farbregd.

I likhet med samtlige av Oksanens hovedpersoner, befinner fortelleren Olenka seg på randen av nervøst sammenbrudd. Det speiler fortellerstilen med sine mange lag, kryptiske og tildels upålitelige antydninger og labyrintiske krumspring.

Det er helt sikkert bevisst gjort, men for min del gjør det at jeg sliter med å komme inn i denne boka. Oksanen kunne med fordel også strammet inn endel titalls sider.

Hele Norges coronakart