BARBIE-SANG: Charlie er fortryllende søt, men har hun noe i en MGP-finale å gjøre? Nei, mener Dagbladets kommentator, som mener hun bedriver Barbie-sang for småskolen. Foto:  NTB/Scanpix
BARBIE-SANG: Charlie er fortryllende søt, men har hun noe i en MGP-finale å gjøre? Nei, mener Dagbladets kommentator, som mener hun bedriver Barbie-sang for småskolen. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Hvorfor sende de svakeste MGP-artistene videre...

Dokkesang og Donald Duck-vokal.

Det var ikke mange kjente blant kveldens deltakere, Det var ikke så mye oppløftende heller. Overraskelsen ble Cir.Cuz, som fikk avslag på grått papir. Resten vil vi bare glemme.

I går utropte vi årets norsk MGP-vinner, etter den første delfinalen. Litt bråkjekt, kanskje, men entusiasmen tok oss. Undertegnede har hørt alle 15 bidragene før, og er overbevisst om at Linnea Dale leverer en av årets beste bidrag med sin «High Hopes» -sannsynligvis det beste i en europeisk finale.

Enten har mine ører og min smak sviktet. For ingen av det at de som gikk videre til MGP-finalen neste lørdag har noe der å gjøre. For nå ha den kompakte majoritet talt, og der er ikke jeg.

Cir.Cuz åpnet kveldens andre MGP-delfinale med et fyrverkeri. Ikke den største hip hop-låta på stjernehimmelen. Men showet stråler. Og gutta synger på norsk. Det gir ekstrapoeng — men holdt ikke for en finalebillett. Synd.

Sett i lys av gårsdagens delfinale, var lørdagskveldens artister stort sett bare skygger av sine kolleger. Den låta jeg på forhånd likte best, «Sing», skuffet mest i forhold til forventningene. Cir. Cuz-gutta, som ikke var våre favoritter, mer enn innfridde.

Artisteri er viktig. I MGP er det å eie scene og ta publikum like essensielt som å ha en god låt. Cir.Cuz var kveldens eneste artist som i så måte har det som trengs når det gjelder framføring. De har erfaring og har knekt noen koder.

Martine er søt, og står i en enkel koreografi. Men både hun og låta mangler trøkk, saft og kraft. Blir for kjedelig, både som låt og framføring.

Oda og Wulff trodde jeg skulle bli kveldens høydepunkt. Men «Sing» framsto veikere enn studioopptaket. Wulff synger godt, men Oda hørtes ut som Donald Duck. En søt feelgood allsanglåt med edelgassvokal.

Knut Kippersund Nesdal synger bra og framstår som en sympatisk fyr, men vi er ikke ute etter å finne en kompis. Han selger sand i Sahara. Forretningsideen må kanskje oppleves som god, hvis du aldri har vært der. Låta ville funket i en russerevy, men i en europeisk finale, ærlig talt: en snøball i helvete har større sjanse til å vare de tre minuttene den tok.

Artisten Charlie dro til LA et år for å drive med musikk. Hun ga seg et år, etter eget utsagn. Det er ikke slik man bygger en troverdig karriere. At hun ser fortryllende ut, som Askepott og Snøhvit, hjelper ikke her. Barbie-sang for småskolen, med tvilsom vokal. Huff da.

Vi glemmer denne lørdagskvelden og ser fram til et knippe mer spennende artister i søndag kveld.