CROONER: På sin nyeste plate gjør Bob Dylan coverlåter av sanger spilt inn av Frank Sinatra. Forleden holdt han en tre kvarters tale der han gikk ut mot de som har kritisert både den plata og Dylans stemme i sin alminnelighet. Man skulle nesten tro han leste opp et kapittel fra et eventuelt nytt bind av sine kritikerroste memoarer. Foto: Scanpix/Dagbladet.
CROONER: På sin nyeste plate gjør Bob Dylan coverlåter av sanger spilt inn av Frank Sinatra. Forleden holdt han en tre kvarters tale der han gikk ut mot de som har kritisert både den plata og Dylans stemme i sin alminnelighet. Man skulle nesten tro han leste opp et kapittel fra et eventuelt nytt bind av sine kritikerroste memoarer. Foto: Scanpix/Dagbladet.Vis mer

«Hvorfor sier dere at jeg synger som en frosk?»

Bob Dylan refser sine kritikere.

Meninger

Den godeste Bob Dylan var forleden æresgjest under årets galla i det såkalte MusiCares, en organisasjon som støtter musikere med medisinske problemer.

Under festen i Los Angeles ble Dylan hedret med coverversjoner av låtene sine fra en rekke framtredende artister; blant dem Bruce Springsteen, Neil Young, Willie Nelson, Bonnie Raitt, Beck, Jack White, Crosby, Stills & Nash, Norah Jones, Los Lobos, John Mellencamp og Susan Tedeschi & Derek Trucks. Med komponisten selv sittende i salen, sammen med 3000 andre, blant dem kjendiser i fleng.

Dylan selv er ikke er kjent for å ta ordet i hytt og pine. Overraskelsen var stor hos de frammøtte da han ikke bare spratt opp på talerstolen, men ble der i bortimot tre kvarter.

Dylan rettet pekefingeren mot levende og døde, snart som en hyllest, snart som det motsatte. Enkelte ble løftet opp til heder og verdighet, andre fikk sitt pass påskrevet.

Blant de siste var skribenter som har langet ut mot Dylans nyeste plate, «Shadows in the Night», der han gjør 10 versjoner av låter Frank Sinatra har spilt inn på plate. La oss for sikkerhets skyld, i tilfelle du leser dette, Bob, understreke at vi synes plata er veltimet, vakker og elegant, en slags countryversjon av Sinatras storbyuttrykk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dylan ble introdusert av tidligere president Jimmy Carter. Riktig gamle mennesker vil huske at Carter brøt gjennom lydmuren hos amerikansk ungdom da han i en av sine valgtaler i 1976 siterte Bob Dylan, noe som ble rapportert av Hunter S. Thompson i Rolling Stone.

Sangeren selv minnet om at sangene som var blitt framført denne kvelden, altså hans egne, ikke «var kommet av seg selv». Han snakket om sin plass i tradisjonen, at han betraktet sangene sine som «mystery plays», slike som «Shakespeare så mens han vokste opp».

Dylan opplever seg selv om en del av historien, han har bare «åpnet en annen dør på en annen måte». Og han berømmet de som gjorde sangene hans til hitlåter på et tidlig stadium, fra Peter, Paul & Mary til Jimi Hendrix, fra The Byrds til Nina Simone.

Men han tok seg også tid til å poengtere at en countrysanger som Merle Haggard ikke likte sangene hans (Haggard ble så lei seg at han har rykket ut med et dementi).

Han tok videre for seg kritikere som har «vært etter meg i alle år» og skrevet at han «lyder som en frosk», at han «ikke har noen stemme», at han ikke kan «bære en melodi», men bare «snakker seg gjennom sangene».

Hvorfor sier dere ikke dette om Tom Waits, Leonard Cohen, Lou Reed eller Dr. John? spurte Dylan. «Why me, Lord?» sa han.

En strålende tale, som slutter seg til rekken av Dylan-begivenheter opp gjennom åra.

«Jeg legger et egg i skoen min og stikker av,» sa sangeren før han forlot scenen. «La oss håpe vi møtes igjen. Og det gjør vi nok, hvis, som Hank Williams sa ?herren vil og bekken ikke flommer over?.»