VERDIG DØD: Foreningen Retten til en verdig død (RVD) og tre fjerdedeler av den norske befolkningen mener at tiden er overmoden for å sette temaet «en verdig livsavslutning for alle» på dagsorden, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Roger Hardy / Samfoto / NTB Scanpix
VERDIG DØD: Foreningen Retten til en verdig død (RVD) og tre fjerdedeler av den norske befolkningen mener at tiden er overmoden for å sette temaet «en verdig livsavslutning for alle» på dagsorden, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Roger Hardy / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Hvorfor skal retten til en verdig død bare gjelde ALS-pasienter?

Et solid flertall i befolkningen støtter legalisering av selvbestemt assistert dødshjelp under kontrollerte omstendigheter.

Meninger

Foreningen Retten til en verdig død (RVD) og tre fjerdedeler av den norske befolkningen mener at tiden er overmoden for å sette temaet «en verdig livsavslutning for alle» på dagsorden. Igjen er det gjort en omfattende og vitenskapelig velfundert spørreundersøkelse på området. Nok en gang viser det seg at det er et solid flertall i befolkningen som støtter legalisering av selvbestemt assistert dødshjelp under kontrollerte omstendigheter.

Nylig kom Nobas - Norwegian Bioethics Attitude Survey - med en rapport som bekrefter det mange tidligere undersøkelser har vist; et forholdsvis stort flertall i Norge mener aktiv dødshjelp bør avkriminaliseres.

Enkelte pasientgrupper får i dag hjelp til å dø. Jeg ble ved påsketider informert om at en person hadde fått hjelp til å dø hjemme, det kom to leger hjem til vedkommende og de forlot ikke hjemmet før pasienten, som hadde ALS, var død.

Jeg ble overrasket, men på let etter kunnskap om slik behandling, fant jeg svar i Tidsskrift for Den norske legeforening nummer ni fra 2009. Her omtales hvordan disse pasientene kan få aktiv hjelp til å dø.

Hovedbudskapet er at en mekanisk ventilasjon ved ALS kan lindre symptomer og forlenge livet på en meningsfull måte, men kan også forlenge lidelsene. Samtidig sies det at autonomiprinsippet gir pasienten rett til å kreve livsforlengende behandling avsluttet, selv om dette medfører døden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det fortelles om en pasient med ALS som fikk tidlig informasjon om utsiktene til respirasjonssvikt og uttrykte at han ønsket å bli gjenopplivet i en krisesituasjon så lenge han var selvhjulpen og kommunikabel, men at han ikke ønsket permanent respiratorbehandling.

Etter to år hadde han pustebesvær, morgenhodepine og konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i organismen, og han var sliten om morgenen. Maskebasert ventilasjonsbehandling lindret symptomene, men han trengte etter hvert døgnkontinuerlig ventilasjonsstøtte, samtidig som maskebehandlingen ble besværlig og usikker.

Pasienten ville fortsatt leve, men fryktet en smertefull kvelningsdød og ønsket derfor trakeostomi.

Legene fortalte at behandlingen kunne avsluttes etter hans ønske. De neste to år syntes han at kontakt med familie og venner ga god livskvalitet, men så meddelte pasienten via SMS at han ønsket å avslutte behandlingen og dø, men hadde ombestemt seg og ville prøve blikkstyrt kommunikator. Dette mislyktes, og han gjentok at han ville avslutte behandlingen og dø. Både han og ektefellen forsto at han ikke hadde noen pustekraft og at døden ville inntreffe dersom behandlingen ble avbrutt.

Pasienten ønsket å dø i den kommunale institusjonen som var hans bolig. Bydelsoverlegen uttrykte skepsis til dette. Fylkeslegen ville ikke uttale seg, men ønsket å bli holdt underrettet. Etter drøfting mellom nevrolog, lungelege og spesialister i anestesi og palliasjon, sykehusets juridiske avdeling og kliniske etikkomité ble respiratorbehandlingen avviklet i boligen. Han fikk da ulike medisiner før nedtrapping av ventilasjonsstøtten, og så ble morfin og midazolam, som gir relativ rask og sikker innsovning ved intravenøs injeksjon, gitt i minste effektive dose for lindring av ubehag.

Etter halvannen time var respiratoren avskrudd og pasienten døde i nærvær av sin familie. Enken fortalte senere at utsikten til lindrende behandling ved avslutningen var en forutsetning for valget av respirator.

Dette minner sterkt om den belgiske modellen med lindrende behandling og muligheten til å få hjelp til å dø når pasienten ønsker det.

Hvorfor skal slik hjelp være forbeholdt bare en pasientgruppe i Norge?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook