ROSA ELLER BLÅ? Sangbøkene for gutter og jenter tilhører en trend som er spesielt synlig i den mest kommersielle delen av bokmarkedet.
ROSA ELLER BLÅ? Sangbøkene for gutter og jenter tilhører en trend som er spesielt synlig i den mest kommersielle delen av bokmarkedet.Vis mer

Hvorfor skal vi gjøre barnas hverdag mer ensfarget?

En lei barneboktrend.

Kommentar

Er det forskjell på guttemat og jentemat? Gutte-eventyr og jente-eventyr? Jente-bibler og gutte-bibler? Eller pottetrening for jenter og gutter? Enkelte forlag ser ut til å mene det. Og kundene deres ser ut til å være enige.

Småbarnsmora Hanne Wetland fra Bergen trodde hun var med på skjult kamera, da hun oppdaget forlaget Victorias «Sangbok for jenter» og «Sangbok for gutter» i bokhandelen i forrige uke.

Da hun ikke fant noen kameralinser i nærheten, startet hun en heftig debatt på sosiale medier, som fortsatte inn i helga.

«Glad det ikke er ett av mine forlag. Anbefaler total boikott fra bokkjøpere såvel som forfattere. Dette er for dumt!» tvitret professor i organisasjonspsykologi, Linda Lai.

Jeg tror ikke det er noen som i fullt alvor mener at gutter og jenter trenger ulike sangbøker. Men de tilhører en trend som er spesielt synlig i den mest kommersielle delen av barnebokmarkedet, blant mindre forlag som først og fremst satser på fakta- og bruksbøker, eventyrbøker og aktivitetshefter: Bøker som sjelden får priser og medieomtale, men som likevel fyller opp bestselgerlistene.

Bøker er jo som kjent fine og oppbyggelige bursdagsgaver. Men det er neimen ikke godt å vite hvilken bok som vil falle i smak hos en fire år gammel niese du knapt har snakket med. Du vil jo gjerne at gaven skal framstå litt personlig, litt gjennomtenkt. Så du plukker med deg «Godnatthistorier for jenter».

Du kan ikke være helt sikker på at hun liker godnatthistorier, men du er i alle fall sikker på at hun er jente.

Når hun blir litt eldre, kan du gi henne «Kokebok for jenter». Jeg fant hele tre ulike bøker med den tittelen i en tilfeldig nettbokhandel. Alle med kaker på omslaget, og rosa skrift. Gutteversjonene er blå.

- Slike bøker er svært populære og selger godt, sa redaktør Jo Langeland i forlaget Spektrum til Klassekampen i fjor, da avisa spurte hvorfor forlaget hans lager så mange kjønsspesifikke bøker.

I Storbritannia har flere forleggere lovet å slutte å lage slike bøker, etter vinterens nettkampanje «Let books be books». Avisa The Independent lovte at de aldri mer ville anmelde barnebøker som retter seg spesifikt mot ett kjønn.

«Enhver jentebok om kjedelige prinsesser som dukker opp på skrivebordet mitt, vil gå rett i søpla», skrev litteraturredaktør Katy Guest i en kommentar.

Jeg kan ikke huske at Dagbladet noen gang har anmeldt ei bok med tittel som slutter på «for jenter» eller «for gutter». De er som regel verken gode eller særlig interessante. I så fall ville de hatt andre strenger å spille på.

Men vi har omtalt mange rosafargede bøker, og historier som markedsføres mot «gutter som egentlig ikke liker å lese». At enkelte barnebøker retter seg mot bestemte grupper, er ikke noe problem. En sjelden gang brukes også kjønnet markedsføring for å utvide nedslagsfeltet til ei bok, for eksempel for å få gutter til å interessere seg for en fortelling med ei jente i hovedrollen.

Men det er en uting når bøker - eller bleier og leverpostei, for den saks skyld — som passer like godt for begge kjønn, kommer i to ulike innpakninger og med tydelige føringer for hvilken du skal velge.

Barna har ingenting å tjene på det. Forlaget har det, dersom det får deg til å kjøpe begge utgavene til et søskenpar som kunne klart seg med én på deling.

Det kan virke lettvint der og da. Men hvorfor skal vi gjøre barnas hverdag mer ensfarget?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook