«Norge er et land for spesielt interesserte» sa en gang en kollega til meg. Jeg har tenkt mye på det, også hvor han ble av. Sannsynligvis til et land med rimeligere rødvin og FM-frekvenser.

Om et år, i løpet av 2017, har kulturdepartementet i allianse med de store radiostasjonene, bestemt at FM-båndet slukkes. Da skal alle bli tvunget over til DAB (Digital Audio Broadcasting) - altså til digitalradioen.

Norge er det eneste landet i verden som har bestemt seg for å satse utelukkende på digitale radiosendinger. Ingen andre land skrur av FM-båndet. Selvsagt har et land med fem millioner innbyggere, verdens rikeste - enn så lenge, rett i forhold til den kompakte verdensmajoritet bestående av sju milliarder mennesker.

Men hvorfor i all verden må vi ha DAB, spør mange seg, meg inkludert. Norge har et sted mellom 15 og 20 millioner FM-radioer. Plasserer vi dem oppå hverandre, får vi flere skyskrapere: tonnevis med plast og elektronisk søppel.

Utviklingen går uavbrutt, det kan vi ikke gjøre så mye med. På 1980-tallet begynte man å utvikle en digital radio. Midt på 1990-tallet var jeg i Australia og traff tilfeldigvis to utviklere fra NRK i Sydney. De var med i en utviklingsgruppe som skulle se på den digitale muligheten. NRK har hele tida vært DAB-pådriver og sykt mye presitsje er lagt ned.