HVA MED EN FJELLVETTREGEL: Om et år går FM i svart. Kringkastingsfantomer og politikere har bestemt at Norge - som eneste land i verden - utelukkende skal radiokringkaste digitalt. Er det prestisje eller ignoransje som styrer? I påska hører vi mye på radio, og en viktig fjellvettregel er: Vend i tide, det er ingen skam å snu. 
Foto: Tom E. Østhuus
HVA MED EN FJELLVETTREGEL: Om et år går FM i svart. Kringkastingsfantomer og politikere har bestemt at Norge - som eneste land i verden - utelukkende skal radiokringkaste digitalt. Er det prestisje eller ignoransje som styrer? I påska hører vi mye på radio, og en viktig fjellvettregel er: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Foto: Tom E. ØsthuusVis mer

Hvorfor skal vi kvitte oss med 15 millioner helt brukbare FM-radioer for å kjøpe 15 millioner DAB-radioer?

Hva i huleste skal vi med DAB når vi har internett?

«Norge er et land for spesielt interesserte» sa en gang en kollega til meg. Jeg har tenkt mye på det, også hvor han ble av. Sannsynligvis til et land med rimeligere rødvin og FM-frekvenser.

Om et år, i løpet av 2017, har kulturdepartementet i allianse med de store radiostasjonene, bestemt at FM-båndet slukkes. Da skal alle bli tvunget over til DAB (Digital Audio Broadcasting) - altså til digitalradioen.

Norge er det eneste landet i verden som har bestemt seg for å satse utelukkende på digitale radiosendinger. Ingen andre land skrur av FM-båndet. Selvsagt har et land med fem millioner innbyggere, verdens rikeste - enn så lenge, rett i forhold til den kompakte verdensmajoritet bestående av sju milliarder mennesker.

Men hvorfor i all verden må vi ha DAB, spør mange seg, meg inkludert. Norge har et sted mellom 15 og 20 millioner FM-radioer. Plasserer vi dem oppå hverandre, får vi flere skyskrapere: tonnevis med plast og elektronisk søppel.

Utviklingen går uavbrutt, det kan vi ikke gjøre så mye med. På 1980-tallet begynte man å utvikle en digital radio. Midt på 1990-tallet var jeg i Australia og traff tilfeldigvis to utviklere fra NRK i Sydney. De var med i en utviklingsgruppe som skulle se på den digitale muligheten. NRK har hele tida vært DAB-pådriver og sykt mye presitsje er lagt ned.

År har gått, ekstremt mye penger og ressurser er lagt ned i utviklingen av DAB, som er blitt til DAB+. I mellomtida har vi også fått Internett. En kjekk oppfinnelse som er kommet for å bli. Ikke bare i kabel hjemme og på jobb. Nei, overalt - hele tida. Og når mobiltelefonen og nettbrettet ikke finner wi-fi på kafeen eller kjøpesentret, har vi gigabytes med 4G inkludert i abonnementet.

Har ikke utviklerne av og forkjemperne for DAB sett dette? Jo, det må de ha gjort, men på grunn av prestisje og ignoranse lukker de øynene. Mange milliarder kroner er allerede brukt, så det er for seint å snu. Men faktum at vi ikke trenger DAB er åpenbar:

Vi har alle en «DAB-radio», mobiltelefonen, i lomma til enhver tid. Eller på tv-en. Når jeg er på hytta eller i båten kan jeg ikke unngå å bli rammet av signaler som mitt Riks TV-abonnement fanger opp. I tillegg til en haug tv-kanaler jeg ikke prioriterer, blir jeg gavmildt tilbudt en rekke radiokanaler. Heldigitale P13, for eksempel, som er en av mine favoritter.

Når jeg ikke har RiksTV-pakka i nærheten, kobler jeg Tivoli-radioen til min telefon eller PC med en kabel til 49 kroner, så har jeg alle analoge og digitale kanaler jeg kan begjære. Hva i huleste skal vi med digitale signaler når vi har internett?

Bilen vi kjøpte i fjor inkluderte en FM/DAB+-radio. Tenkte at jeg i min tverre tilnærming til den påtvingende DAB-digitale virkeligheten skulle venne meg til DAB-en. Joda, den funker jo. Om lyden er bedre, vet jeg ikke. Tale og musikk på FM-båndet har aldri skjemmet meg, og jeg er mer interessert i hi-fi og høyttalere enn gjennomsnittet.

Men hva skjer? Jo, i tunneler - det fins det et par av i Norge, ramler DAB-en ut. Det skjer jo for så vidt med P2 og en rekke andre mindre analoge kanaler også. Forlater jeg hovedstaden, på vei ut av byen og hovedveiene, forlater jo også DAB-signalene. DAB-en er jo helt ubrukelig 40 minutter vekk fra Sinsenkrysset.

Om et år skal vi skrote en mengde radioer, eller kanskje gi dem til Afrika. Vi er jo så flinke til å hjelpe de fattige. Så skal vi kjøpe en haug nye DAB-radioer: til soverommet, badet, kjøkkenet, stua - og et par i båten og to på hytta. Vi skal kvitte oss med nær 20 millioner helt brukbare FM-radioer for å kjøpe 20 millioner DAB-radioer.

Miljøkostnadene er enorme. Men vi får enorme utgifter på nye DAB-radioer. Skal vi kjøpe, la oss si 15 millioner nye radioer for å erstatte de gamle, til en sum av 1500 kroner per stykk. Det blir 22,5 milliarder kroner det.

Jo, jeg vet at jeg kan kjøpe en dings som konverterer digitale signaler, slik at jeg kan bruke FM-radioen. Det er et argument jeg ofte hører fra pro-DAB-leiren. Gjøre digitale signaler analoge igjen...Jeg gidder ikke engang kommentere det.

DAB er vissnok svært sårbart for elektromagnetisk støy, som med enkelhet kan blokke ut DAB-signal i en terror- eller krigssituasjon. Jeg leste en gang, med alle forbehold, at en modifisert mikrobølgeovn alene skal kunne slukke DAB-signaler i en hel by.

I nabolandet har Det svenske Vetenskapsakademiet i en høringsuttalelse konkludert med at DAB er dyrt og en unødvendig investering.

I fjor skrev Per Morten Hoff, general sekretær i IKT-Norge, i Dagens Næringsliv: «I Sverige var hensynet til lytterne, samfunnsøkonomi og sikkerhet avgjørende for at politikerne sa nei til å stenge FM-båndet».

Videre skrev han: «Det må stilles spørsmål ved om både Stortinget og det norske folket er blitt ført bak lyset. Utredningen som ble gjort i form av en St.mld. nr. 8 var tynn. Grunnlaget for å slukke FM-båndet i 2017 enda tynnere».

Min tidligere kollega, som jeg tror bor i et land som ikke er truet med FM-nedleggelse - det kan faktisk være alle land i hele verden bortsett fra Norge - sa vel det helt riktige: «Norge er et land for spesielt interesserte».