FORTIDA?: Regjeringen plasserer hele næringen i fortidsboksen, mener Ragnhild Bergset Elvestad, styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Privat
FORTIDA?: Regjeringen plasserer hele næringen i fortidsboksen, mener Ragnhild Bergset Elvestad, styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Landbruksnæringen

Hvorfor skal vi unge bli bønder?

Der havbruksnæringen nærmest «kaster» jobber rundt seg, er vår egen landbruksminister taus. Han vil det stikk motsatte. 

Meninger

Som student ved Fiskerihøgskolen i Tromsø har jeg besøkt flere utdannings- og arbeidslivsmesser og blå konferanser. Felles for de ulike messene jeg har besøkt er at alle tegner fiskeri- og havbruksnæringene som det storslagne og særegne, og som et trygt og framtidsrettet yrkesvalg.

Det finnes nesten ikke en stand eller en bedrift som ikke har et uttalt mål om hvor mange millioner de skal øke omsetningen med på kort tid, der havbruksnæringen samlet skryter på seg verdens beste fisk og 500 milliarder kroner i omsetning i 2050.

Slike lovnader om voksende omsetning tenner lys i oss studenter. Ikke fordi vi drømmer om å bade i penger, men fordi vi drømmer om spennende jobber, i en framtidsrettet næring som er i stadig utvikling.

Ingen kan si at ikke landbruksnæringen er i utvikling. Generasjonen før meg fylte melka i melkespann og leverte spannene på melkerampen. Internett og annen teknologi som har vokst fram er blitt omfavnet av landbruket. I dag finnes det løsninger som har forenklet hverdagen til bøndene betydelig: Alt fra små duppeditter som forteller når kua skal kalve og radiobjeller som gir sauens nøyaktige posisjon, til høyteknologiske traktorer som fordeler gjødsel på enga «for egen hånd».

Teknologiutviklingen i landbruket er en revolusjon langt utover den utviklingen havbruket har sett. Bøndene har eid videreforedling, jfr Tine og Nortura, innkjøpsselskap som Felleskjøpet, avlsselskap som Geno. Gjennom denne innflytelsen i verdikjeden har bøndene greid å utvikle og ta vare på en matkvalitet helt i verdensklasse, til glede for forbrukerne. Likevel framstilles næringen som forhistorisk og en smule bakstreversk.

Jordbruksmeldingen som Frp-statsråd Jon Georg Dale la fram på vegne av regjeringen mangler ambisjoner. Som andre odelsjente og utdannet agronom finner jeg ikke en eneste setning som representerer en framtidsrettet tro på at landbruket skal bidra til samfunnet. Der havbruksnæringen nærmest «kaster» jobber rundt seg, er vår egen landbruksminister taus. Han vil det stikk motsatte. Han vil ha færre bønder. Færre gårder, mindre jord i drift. Mindre innflytelse fra næringen på matkvaliteten. Det er ikke vanskelig for meg å lese at familiegården 30 kilometer oppover en dal i Nord-Troms aldri har rørt ministerens frasmtidstanker.

Troen på at landbruket kan ekspandere, at vi kan utvikle oss, etablere oss og ansette nye kolleger, at vi kan omsette for flere milliarder i år 2050, at vi skal fortsette å produsere mat i verdensklasse og levere nye matinnovasjoner, er ikke-eksisterende. Jon Georg Dale og regjeringen har ikke skrevet en eneste setning om hvorfor vi unge skal bli bønder. Ikke en eneste en. Istedenfor å beskrive landbruket som en næring for framtida, der ungdom kan bli sine egne sjefer, drive sin egen bedrift og ha råderett over hverdagen, med uendelige muligheter for å oppnå både økt omsetning, teknologisk utvikling og bli matprodusenter i verdensklasse, plasserer regjeringen hele næringen i fortidsboksen. Da er det lett for selv ei vidda-jente fra Nord-Troms å velge det blå element.