OFRET SEG: Jesus deler sitt siste måltid med disiplene sine før han korsfestes. Illustrasjon: Leonardo da Vinci
OFRET SEG: Jesus deler sitt siste måltid med disiplene sine før han korsfestes. Illustrasjon: Leonardo da VinciVis mer

Hvorfor skal vi vantro og gudløse få nyte fruktene av offeret til en hundgammel snekker fra Nasaret?

Fortjener jeg påske i år?

Meninger

Takk, Jesus tømreren, sier vi og kjører tunglastet til fjells. «Sjelens nyttårsdag» og «den stille uka» er over oss. Alle ser fram til etterlengtede fridager, bønn og ydmyke, gudfryktige tradisjoner. Men først skal det handles. Mat, deretter Jesus. Hallo, det er noe alle vet.

Perleporten åpnes, og jeg entrer Æ-himmelen. Det viser seg at ingrediensene til det siste, norske måltid er populære. Sennep, ketsjup, grillpølser, egg, sjokoladepålegg, brus, Kvikklunsj, Nonstop og smågodt er revet vekk fra hyllene. Det må være et tegn. Fortjener jeg å feire påske i år? Jeg er jo ikke engang medlem av statskirken.

41 429 nordmenn vinket også farvel til den lutherske majoritetskirken i Norge i fjor, skriver Vårt Land. Dramatiske tall for vår tilsynelatende åndelige bauta, men frykt ikke, jeg har redningen.

Det kan være jeg vil angre på dette, men følgende ville fylt høyoktandrivstoff på min haltende gudstro: Ønsker Den norske kirke å få skikkelig fart på medlemstallene trengs det kraftige og nådeløse insentiver.

Så, alle prester og politiske korsfarere. Ta på kaninørene og start med påsken. Det er fullt mulig å få gjennom nådeløs politikk med et kors rundt halsen i dette landet.

Løsningen? Sett inneklemt helg og kjernetid under press. Hvorfor skal vi vantro og gudløse få nyte fruktene av offeret til en hundgammel snekker fra Nasaret?

Medlemsskap utløser fri og røddager. Hardt arbeid for resten. Jeg er allerede i gang med å lese Bibelen, og tyder av skriftene at Jesus var forut sin tid. I Lukas 9:18 kommer det fram at han forsøkte å Google seg selv:

«En dag var Jesus alene og bad, mens apostlene var samlet et lite stykke unna. Etter en stund gikk Jesus bort til dem og spurte: «Hvem sier egentlig folk at jeg er?»»

«Påsken er hele livet på én uke», sies det. Enig, sier jeg og knekker av en sjokoladebit. Det fomles med dispenseren på rødvinsdunken. Den er litt vanskelig å nå fra hvileposisjonen på sofaen, så jeg drar bordet litt nærmere. Utvilsomt kloke ord. Takk, Jesus.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook