DEBATT

Debatt: Klima og vekst

Hvorfor snakker vi om nedvekst?

Fokuset på hvordan vi kan redde miljøet risikerer å bli et privilegert oppgjør med forbruksslaveriet i stedet for å adressere klimakrisens sammenheng med økende sosial ulikhet, flyktningkrise og rasisme.

RADIKAL ENDRING: Klimakrisen vi står ovenfor handler ikke bare om tekniske løsninger og «mindre av det samme», men om en radikal sosial endring. Her bidrar nedvekst til å adressere et grunnleggende problem, skriver innsenderen. Bilde fra klimabrølet i Oslo, 30. august. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
RADIKAL ENDRING: Klimakrisen vi står ovenfor handler ikke bare om tekniske løsninger og «mindre av det samme», men om en radikal sosial endring. Her bidrar nedvekst til å adressere et grunnleggende problem, skriver innsenderen. Bilde fra klimabrølet i Oslo, 30. august. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Begrepet «nedvekst» blir stadig nevnt i forbindelse med klimakrisen. 12. september skrev Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, i Dagbladet om det nødvendige, men «irriterende ordet» nedvekst. Dagen før, skrev Erle W. Austrheim og Danby Choi i Subjekt om nedvekst-bevegelsen som vil «utvikle byene gjennom resesjon».

Når ideen om nedvekst utfordrer ideen om ubegrenset økonomisk vekst på en begrenset planet, så handler ikke dette bare om å kjempe for «mindre av det samme» – altså at vi kjøper færre ting, bygger mindre nytt og resirkulerer mer. Nedvekst handler om behovet for en fundamental samfunnsendring.

I dagens politiske klima får enkeltindivider ofte ansvaret for problemer som er strukturelle (#flyskam, #amazonasbrennerfordiduspiserkjøtt). Det er derfor viktigere enn noensinne at vi adresserer roten til problemet: Det er de underliggende (makt)strukturene, og ikke den individuelle forbruker, som er skyld i den sosiale og økologiske krisen vi nå står ovenfor.

Et begrenset forbruk er, for eksempel, ikke aktuelt for mennesker som allerede har en levestandard som er under grensen. Her innebærer ikke ideen om nedvekst et krav om å begrense individuelt ressursforbruk. Det handler snarere om å kollektivt begrense utnyttelsen av ressurser som gagner et allerede rikt mindretall.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer