Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Hvorfor Stortinget bør granske katastrofen Scandianvian Star

Norges politi og påtalemakt har gått på så mange feilskjær i etterforskningen, at saken nå bør overlates til en uavhengig gransking i regi av Norges Storting.

Natt til 7.april 1990  ble det påsatt brann om bord på passasjerfergen "Scandinavian Star" som var underveis fra Oslo til Fredrikshavn. 159 mennesker omkom i brannen, hvorav 136 var norske. NTB arkivfoto: Per Løchen, SCANPIX
Natt til 7.april 1990 ble det påsatt brann om bord på passasjerfergen "Scandinavian Star" som var underveis fra Oslo til Fredrikshavn. 159 mennesker omkom i brannen, hvorav 136 var norske. NTB arkivfoto: Per Løchen, SCANPIX Vis mer
Meninger

Stortinget ble feilinformert. Saken ble i 1991 henlagt fordi politiets utpekte gjerningsmann var død. Det har siden vist seg at politiets konklusjon var feil. Det fantes ikke beviser mot mannen som døde få minutter etter at dødsbrannen brøt ut. Dette ble også stadfestet av politiet i 2014. Politiet fastslo dermed at påtalemakten den gang både feilet - og - feilinformerte Stortinget.

Uløste mysterier. De sakkyndige gjorde grundig arbeid med å analysere hvordan dødsbrannen ble antent og spredte seg. Men dessverre satt ikke de sakkyndige med skipsteknisk spisskompetanse. Konsekvensen ble blant annet et uløst mysterium knyttet til et brudd i et hydraulikkoljerør i en passasjerkorridor. Når det gjaldt skipets tekniske beskaffenhet, støttet de sakkyndige seg på bistand fra skipets maskinsjef. Men maskinsjefen var ikke uhildet. Han var ombord i skipet da brannen oppsto. Han befant seg under dekk da rørbruddet oppsto og båten var under slep. Han var til overmål ansatt i selgende rederi så lenge han var knyttet til skipet.

Uforklarlig utbrenning. De sakkyndige ga aldri noen forklaring på utbrenning i det såkalte krematoriet - en seksjon på dekk 5, i etasjen over rørbruddet. Dette området var utbrent kort etter at hovedbrannen oppsto. Utbrenningen ble dokumentert av Staffkaptein Karsten Hansen som saumfarte området på jakt etter overlevende. Han dokumenterte at de drepte som befant seg her, var uten brannskader. 24 timer senere var de drepte på stedet brent opp til forstøving. Området var fullstendig ødelagt av nye brannherjinger. Også materiale som skal hindre brannspredning på stedet var brannskadet. Nye datasimuleringer viser at det på stedet ikke fantes naturlig tilgang på brannmateriale til å avstedkomme disse skadene.

Uforklarlig antenning. De sakkyndige forsøkte heller aldri å forklare hvordan det kunne oppstå brann da skipet lå ved kai i Lysekil. Denne brannen oppsto i et område av skipet som hadde vært helt uberørt av brann. Siden brann ikke kan oppstå av seg selv burde de sakkyndige ha reagert.

Manipulerte dokumenter. Skipet ble kort tid før katastrofen omsatt for ca. 10 millioner US Dollar, deretter solgt videre for over dobbel pris og til slutt overforsikret til en sum av 24 millioner dollar. Forsikringsdokumentet som ble vist fram i sjøretten var manipulert. En halv side som viste navnet på forsikringstakers og rettmessig eiers identitet var fjernet. Slikt kan muligens være tilfeldig. Men i tillegg kommer det faktum at politiet aldri interesserte seg for hvem som fikk utbetalt forsikringspengene. Den danske riksadvokaten fant mottakerens identitet først femten år etter skipskatastrofen. Hvilken kjøpesum som ble betalt fra hvem til hvem, eller om det i det hele tatt ble betalt noe som helst, ble heller aldri dokumentert av politiet.

Oslopolitiet skulle aldri etterforsket mordbrannen. Nylig har det svenske sjøfartsverket plottet posisjonene til Scandinavian Star og Stena Saga etter dekksdagbøker, radarposisjoner og tidspunkt for mayday sendt fra Scandinavian Star. Registreringen viser at skipet befant seg i svensk territorialfarvann hele tiden fra dødsbrannen startet til det ankom havn. Dette betyr at mordbrannen var en sak for svensk politi. Norsk påtalemakt har i årene etter 1990 ikke kunne gi juridisk begrunnelse for hvorfor det ble et politikammer i Norge som startet etterforskning.

Politiet erkjente justismord. Våren 2013 var undertegnede og «Stiftelsen Ny Etterforskning av Katastrofen Scandinavian Star» medarrangører av en pressekonferanse om de overnevnte forholdene. Den massive pressedekningen førte til at Oslopolitiet i sin tur satte ned en prosjektgruppe som skulle se på katastrofen på nytt. Denne prosjektgruppen hadde sitt arbeid ferdig i mars 2014. To og en halv måned senere offentliggjorde politiet rapporten. Politiet slo fast at det ikke fantes beviser mot den utpekte gjerningsmannen fra 1990. På tross av at dette, ville ikke politiet anbefale etterforsking av hvem som faktisk antente brannen som resulterte i det største massedrap i Norge i fredstid. Annen videre etterforskning ble heller ikke anbefalt av politiet.

Politiet bidro til ytterligere uklarhet. Politiet avviste på samme pressekonferanse alle spekulasjoner knyttet til bruddet i hydraulikkrøret. Politiet kunne fortelle at de hadde fått vite av en svensk entreprenør at vedkommende selskap hadde skapt rørbruddet etter at skipet ankom havn i Lysekil og all brann var slukket. Politiets informasjon var sensasjonell og førte til at Stiftelsen umiddelbart tok kontakt med entreprenøren, som fortalte en helt annen versjon enn politiets. Entreprenøren hadde overhodet ikke gjort noe arbeid med hydraulikken om bord. Derimot hadde selskapet «fordi det allerede var brudd i rørsystemet» latt hydraulikksystemet stå urørt og isteden brukt gaffeltruck til å losse skipet for passasjerenes biler. Når politi og aktør gir ulike versjoner av samme sak kan bare uavhengig tredjepart skape klarhet i hva som faktisk skjedde.

Nye datasimuleringer gir funn som politiet overså fullstendig. På samme pressekonferanse i juni 2014 ble politiet spurt om hvordan den totale utbrenningen kunne skje i det såkalte krematoriet. Politiets svar var at skadene oppsto da passasjerenes bagasje begynte å brenne. Til orientering: Datasimuleringer gjennomført av Stiftelsen (for øvrig gjort med samme verktøy som ble brukt til å analysere katastrofen i World Trade Center 11. september 2001) viser at det må tilføres energimengder tilsvarende minimum 20 000 liter diesel for å lage skadene som skjedde på dette stedet. 20 000 liter diesel tilsvarer 100 fat med brennstoff som tilsvarer full tank på ca. 500 personbiler. Denne typen funn tilsier at en gransking av katastrofen ikke bør begrenses til det mandat politiet fikk av Riksadvokaten i fjor.

For snevert fokus. Oslos Politimester ba, på politiets pressekonferanse 13. juni 2014, riksadvokaten igangsette en ny og begrenset etterforskning av økonomi- og eierforholdene i saken. Dette er vel og bra. Ulempen er bare at kriminelle handlinger knyttet til sakens økonomi når de en gang dokumenteres, vil være strafferettslig foreldet. Politiets nye begrensede etterforskning vil altså knapt avstedkomme strafferettslig oppgjør.

Konklusjonen blir at Norges politi og påtalemakt har gått på så mange feilskjær at de bør overlate jobben til en instans uten prestisjemessig binding til saken. Norgeshistoriens største massedrap i fredstid kan best løses med en uavhengig gransking i regi av Norges Storting.