DEMOKRATISKE HOLDNINGER: Flere nye undersøkelser viser oppsiktsvekkende holdninger til demokrati blant unge. Det er bekymringsverdig, skriver artikkelforfatter. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
DEMOKRATISKE HOLDNINGER: Flere nye undersøkelser viser oppsiktsvekkende holdninger til demokrati blant unge. Det er bekymringsverdig, skriver artikkelforfatter. Foto: Vidar Ruud / NTB ScanpixVis mer

Holdninger:

Hvorfor svikter unge demokratiet?

I en fersk svensk undersøkelse svarer unge at de foretrekker en sterk leder, ekspertstyre og begrensninger av stemmeretten. Hva er det egentlig som foregår?

Meninger

Forrige uke la NHO fram en undersøkelse som viser at bare 50 prosent av de mellom 30 og 39 år, mener det er viktig å bo i et demokratisk land, og tallet er 55 prosent blant de yngste.

En svensk undersøkelse omtalt av nettmagasinet ETC gir ytterligere grunn til bekymring. Svarene fra den yngste gruppen, unge mellom 16–25 år, er oppsiktsvekkende:

Hilde Nagell
Hilde Nagell Vis mer

– Over halvparten (54 %) svarer at de synes det er et ganske bra eller et veldig bra forslag at eksperter og ikke riksdagen og regjeringen bestemmer hva som er det beste for landet.

– En fjerdedel mener det er en god idé at «en leder styrer uten å bekymre seg om riksdagen eller politiske valg»

– Et flertall (51 %) mener at det ikke er en rettighet å få stemme ved valg «om man ikke kan noen ting om politikk».

Tall og statistikk må behandles med varsomhet, og noen av grafene NHO bruker kan være misvisende. Men trenden ser ut til å bekreftes av flere. Norgesaktuelle Yascha Mounk beskriver i sin nye bok The People vs. Democracy hvordan troen på demokratiske institusjoner er svekket både i USA og i Europa, og den synker mest blant de unge. Hvordan kan dette skje også i tilsynelatende velfungerende demokratier som Sverige og Norge?

Man skulle kanskje trodd at det skyldes uvitenhet, men lite tyder på det. I en stor internasjonal undersøkelse, ICCS, skårer skandinavisk ungdom svært høyt på kunnskap om og forståelse for hvordan demokratiet fungerer. Hva får dem likevel til å svare som de gjør? Her er noen hypoteser:

Utålmodighet. En opplevelse av at det haster. Skal vi redde kloden kan vi ikke vente til folkevalgte forsamlinger har kranglet ferdig og bestemt seg. De er utålmodige og vil ha handling, ikke prat. De ser kanskje bare etter noen som kan få jobben gjort, mer effektivt og med bedre resultat.

Overlater til andre. Stoler på at noen andre, eksperter eller en sterk leder, vil vite best hva som må gjøres. Verden har blitt mer komplisert, økonomien er global og de teknologiske endringer skjer raskere. Moderne demokratier opplever det Mounk kaller «teknokratisk dilemma». Det blir vanskeligere for velgerne å se hvordan én enkelt stemme kan bety noe for å finne svar på noe så komplisert som for eksempel en internasjonal løsning på klimaproblemene. Bedre da å stole på ekspertene.

Protest. Opplever at politikere ikke er tilgjengelige, og ikke snakker om saker de er opptatt av. I dokumentaren «länge leve demokratin», avdekker journalisten Jan Scherman hvordan hverdagen ser ut for en rikspolitiker. De stresser, administrerer og har liten tid til å treffe velgere. For mange går mer enn halvparten av arbeidsdagen med til administrasjon. Det er ikke så underlig om det også gjør noe med velgernes entusiasme for partidemokratiet.

Maktesløshet. Føler ikke selv at de har noen innvirkning på det som skjer politisk, og at det uansett ikke spiller noen rolle hva de selv gjør. Mange av disse unge har en finanskrise som viktigste formative opplevelse, og de kan ha opplevd at politikerne har sviktet. En europeisk studie viser for eksempel at økonomiske spørsmål ble mye viktigere for velgerne, mens partiprogrammene endret seg lite.

Forbruker, ikke borger. Unge har blitt vant til å ta imot politiske budskap som om de skal kjøpe tannpasta. Offentlige tjenester beskrives med ord som valgfrihet og sluttbruker, og det å være konsument og forbruker overføres til politikken. Unge har ikke blitt sosialisert inn i en borger-rolle der en helt sentral del er å selv være med på å utforme politikken.

Tar demokratiet for gitt. Unge mellom 16 og 25 år har aldri opplevd noe annet enn demokrati. Det har rett og slett ikke erfaring nok til å vite hvordan et diktatur kan arte seg eller hvordan det føles å leve under et autoritært styre. De har ikke opplevd den kalde krigen eller muren som delte Europa.

Gir F. Noen er det en norsk undersøkelse kalte nyhetsunnvikere: de leser ikke aviser, hører ikke radio, ser ikke nyheter på TV, vet ikke hva som foregår i politikken eller hva de ville stemt hvis det var valg. Dette kan også være forsterkende.

Pippa Norris påstand i boka the Virtuous Circle er at politisk nyhetskonsum går inn i «en god sirkel», hvor de som er mest interesserte følger mest med på nyhetene, noe som gjør at de blir enda mer interesserte, og følger enda bedre med. Mens de som i utgangspunktet ikke er interesserte, blir stående på utsiden, og får heller ikke mer interesse for politikk.

Snur ryggen til demokratiet. Holdninger som dette gir næring til autoritær populisme både på venstre- og høyresiden av politikken. De baner veien for sterke ledere med enkle budskap som lover å høre på folk flest, men som bryr seg mindre om det liberale demokratiet- maktfordeling, rettsstat og representativt demokrati.

Det virkelig alvorlige er at begivenheter som skjer mens man er ung kan forme politisk adferd og holdninger resten av livet. Troen på demokratiet vårt kan dermed være varig svekket.