Hvorfor vente?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Tenk om det er sånn, da, at det er lønna som bestemmer om det er mor eller far som skal ta ut fødselspermisjonen, jobbe redusert, være hjemme med syke barn og fortsatt ha hovedansvaret for familien og omsorgsarbeidet? Vil det ikke da være enklere å gjøre noe med lønna enn å vente på de store, tunge strukturelle endringene?

Likelønnskommisjonen avgir sin rapport 1. mars 2008. Likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen varsler bred høring og oppbrettede ermer høsten 2008. Men hvorfor vente? Vi står foran et hovedtariffoppgjør og det er tid for å aksjonere NÅ. Det er derfor nedslående at likestillingsministeren på Likelønnskommisjonens hjemmeside avslutter kommisjonens likelønnsstafett på en så defensiv måte. «De ulike innfallsvinklene viser at likelønnsproblematikken er kompleks og sammensatt, og at løsningene ofte avhenger av øynene som ser,» skriver hun og konkluderer med at å rette opp ulikelønn derfor ikke vil være gjort over natta, men vil handle om å endre de store, tunge strukturene i norsk arbeidsliv.

Likelønnas historie er begredelig. Allerede i 3. Mosebok slås den ulike takseringen fast: «En mann mellom tyve og seksti år skal takseres til 50 sekel sølv etter helligdommens vekt, og en kvinne skal takseres til 30 sekel.» Denne takseringen ser ut til å ha vært en effektiv rettesnor: I vår kulturkrets de siste tre tusen åra har kvinner hatt en lønn på rundt 60 prosent av menns lønn. Forsørgertillegg har vært en legitim begrunnelse for de store lønnsforskjellene, og fram til 1960-tallet fantes det i tariffavtalene separate kvinne- og mannstariffer. Til tross for uttalt fokus på likelønn i en rekke lønnsoppgjør, ser vi at kvinner fortsatt ikke tjener mer enn 85 prosent av det menn gjør.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer