Hvorfor vi blir overvektige

Den pandemiske økningen i kroppsvekt og medfølgende livsstilssykdommer over de siste tiår har stilt ernæringsvitenskapen overfor store utfordringer og ledet til omfattende og dyptgående forskning for å finne årsaker og således kunne snu utviklingen. Endringer i kroppsvekten hos utvokste friske individer skyldes som regel økning eller tap av kroppsfett, og representerer en økning eller reduksjon i kroppens energiinnhold som følge av ubalanse mellom energiinntak og energibehov. Reduksjon i kroppsvekten kan derfor bare skje gjennom reduksjon av en positiv energibalanse ved å øke energibehovet eller redusere energiinntaket. 70-80 prosent av energibehovet er obligatorisk, det vil si utenfor viljens kontroll. Det er de resterende 20-30 prosent som medgår til fysisk aktivitet, som kan påvirkes viljemessig. En skiller mellom energibehov til trim og sport og behov for ikke-sportslig aktivitet som å gå og stå, utføre daglige gjøremål og ervervsmessig aktivitet. I de senere år er energibehovet for ikke-sportslig aktivitet blitt vesentlig redusert som følge av at maskiner utfører arbeid som tidligere ble gjort med muskelkraft og innføring av hjelpemidler i dagliglivet som reduserer den fysiske aktiviteten i hjemmet. Selv om det har vært en viss økning i sportslig aktivitet, har ikke dette kunnet kompensere nedgangen i energibehovet til ikke-sportslig aktivitet og regnes som en medvirkende faktor til økningen i kroppsvekten. Å øke sportslig aktivitet er således en målsetting. Selv om effekten av dette på kroppsvekten er begrenset, antas det likevel å være mulig å oppnå en reduksjon på 2,5-5,0 kg på populasjonsbasis, noe som vil gi en klar helsemessig gevinst.

Inntaket av energi er i første rekke bestemt av mengde og sammensetning. Når fett har ca. dobbelt så mye energi på vektbasis som karbohydrater og protein, vil fettinnholdet i kosten ha avgjørende betydning for energiinntaket. Enkle karbohydrater (sukker) og raffinert stivelse fordøyes langt raskere enn karbohydrater i ubehandlede melprodukter. Høyt innhold av lettfordøyelig karbohydrater i kosten, vil derfor øke energiinntaket.

De fordøyde næringsstoffene gjennomgår en rekke biokjemiske reaksjoner før de kan utnyttes i kroppen. Utnyttelsesgraden i denne prosessen varierer mellom ulike individer og over tid for samme individ og påvirkes av kostens sammensetning. I gjennomsnitt vil 40 til 50 % av den fordøyde energien utnyttes. De resterende 50 til 60 prosent ”tapes” som varme. Utnyttelsesgraden kan forklare forskjeller i energibehov mellom individer med samme kroppsvekt og alder, og er viktig i den fysiologiske kontrollen av kroppsvekten.

De fleste mennesker spiser etter appetitt, og appetitten bestemmer matinntaket. Appetitten ved et måltid påvirkes av psykososiale forhold (sinnsstemning, miljø), matens sensoriske kvalitet (lukt, smak, utseende) og i tillegg av fysiologiske signaler. Over lengre tidsrom styres matinntaket av en serie av koplede fysiologiske reaksjoner som ved hjelp av appetitten og utnyttelsen av energien sørger for at kroppsvekten hos de fleste mennesker er stabil over tid. Senteret for denne styringen ligger i hjernen (hypothalamus) som fungerer som «kommandosentral». Senteret mottar signaler fra ulike organer i kroppen og fra andre sentre i hjernen, bearbeider disse og sender ut signaler som styrer appetitt og energiomsetning. Den senere tids forskning har gitt ny innsikt i styringen av appetitt og energiomsetning.

Oppdagelsen av hormonet leptin av den amerikanske forsker Jeffrey M. Friedman og medarbeidere ved Rockefeller University i USA i 1994 åpnet et nytt vindu til forståelsen av den fysiologiske kontrollen av appetitt og kroppsvekt. Leptin produseres hovedsakelig i cellene i fettvevet. Det føres med blodet til hjernen hvor det fester seg til bestemte punkter. Utskillelsen av leptin fra fettcellene bestemmes av cellenes fettinnhold. Når fettinnholdet i cellene stiger over en viss grense, starter utskillelsen av leptin, og dette fører til redusert appetitt samtidig som forbrenningen av fett øker mens utnyttelsesgraden av energien avtar. Kroppsvekten stabiliseres. Motsatt, når fettinnholdet i cellen faller under denne grensen, stopper utskillelsen av leptin, appetitten øker samtidig som forbrenningen av fett avtar og energiutnyttelsen blir bedre.

De fleste mennesker har over tid stabil kroppsvekt. Den betegnes vektens settpunkt, og varierer mellom individer og over tid for hvert individ. Nyere forskning har vist at den er arvelig bestemt, og har en arvbarhet som er høyere enn for den fleste sykdommer og på høyde med arvbarheten for kroppshøyde. Settpunktet er også påvirket av kosten. Det var tidlig vist at når en person gikk fra en fettfattig til en fettrik kost, øket kroppsvekten, før den etter ei tid stabiliserte seg på et høyere nivå. Det er senere vist at dette ikke er en spesifikk effekt av fett, men er bestemt av kostens energitetthet (eg. kalorier pr. vektenhet tørrstoff), og fås også på kost med høyt innhold av lettfordøyelige karbohydrater som sukkerholdige leskedrikker. Dessuten er det vist at fysisk aktivitet senker settpunktet. Variasjoner i settpunktet for vekten både mellom individer og som følge av kosten forklares i dag ut fra det nivået av fett i fettcellene ved hvilket utskillelsen av leptin starter.

Undersøkelser på dødelig fete mus viste at disse har en mutasjon i genet som koder for festepunktene for leptin i hjernen og følgelig mangler disse. De har ingen appetittkontroll og spiser seg til døde. Mutasjonen ble også funnet hos noen pasienter med sykelig overvekt. Det var derfor antatt at den genetiske kontroll av appetitt og vekt styrtes av et enkelt gen. Dette er funnet å ikke være tilfelle. Det er vist at den genetiske kontrollen av kroppsvekten er kompleks og ufullstendig kjent. Den omfatter både leptinproduksjon og leptinets festepunkter samt andre fysiologiske reaksjoner og omfatter et flertall gener.

Selv om vi i dag vet en del om årsakene til overvekt, er det fortsatt mange uløste spørsmål. Viktige årsaker er trolig rikelig tilgang til mat som inneholder mer energi enn tidligere og dessuten er mer appetittstimulerende på grunn av bedre smakelighet og større variasjon. I tillegg kommer redusert fysisk aktivitet. Det viktigste resultatet av forskningen er at kroppsvekt i stor grad er bestemt av arv. Spesielt gjelder dette for sykelig fedme. Men også for overvekt er den genetiske innvirkning stor. Likevel vil en sunnere livsstil med mat med lavere energitetthet (mindre fett og lettfordøyelige karbohydrater) og mer fysisk aktivitet gi lavere kroppsvekt og bedre helse. Dette kan best oppnås gjennom balansert opplysning innen ernæring uten overfokusering på enkelt-næringsstoffer. Arvens store betydning for kroppsvekten setter likevel begrensning for hva den enkelte kan gjøre for å oppnå en ”ønsket vekt” gjennom kosthold og trening. Et viktig resultat av forskningen bør være en slutt på fordommene om at overvekt og fedme skyldes en karakterbrist. Det finnes i dag ingen behandling med varig virkning for sykelig fedme. Basert på nyere kunnskap innen biokjemi og fysiologi arbeides det med å komme fram til medisiner mot denne lidelse.

«Det finnes i dag ingen behandling med varig virkning for sykelig fedme.»