KOMMENTARER

Juks og moral:

Hvorfor vil egentlig noen jukse seg til topps?

Det er ikke nødvendigvis slik at juksemakere er dårlige mennesker, men de trenger motstand. Vi kan begynne med Tottenham.

Juks, klapp og klem: Tottenhams Dele Alli omfavnes av sjefen, Mauricio Pochettino. Foto: REUTERS/Hannah McKay
Juks, klapp og klem: Tottenhams Dele Alli omfavnes av sjefen, Mauricio Pochettino. Foto: REUTERS/Hannah McKay Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Hvorfor vil egentlig noen jukse seg til topps? Fordi vinneren tar alt. Incentivene til å bryte reglene er enorme. Hvis berømmelse, premiepenger, og flere muligheter er innen rekkevidde, er det lett å tillate deg selv noen moralske krumspring for å stikke av med seieren. Det er som kjent ingen som husker andreplassen. Små regelbrudd kan være tunga på vektskåla for både deg og klubben.

En annen forklaring er at juksemakere er dårligere mennesker enn andre. Folk som setter hensynet til seg selv og egen suksess høyere enn respekten for reglene man skal spille etter.

Det kan også være en kombinasjon av de to. Presset for å lykkes er stort når du trener opp mot tusen timer i året for å bli best. Fordi du satser alt av familieliv og vennekrets på å bli den aller beste, er det kanskje enklere å forsvare at man har forsaket alt for idretten, hvis man ender opp med resultater å vise til. Ulovlige hjelpemidler som doping, eller filming i fotball, kan derfor oversees. Det er tross alt ikke utelukkende juks. Man har jobba lenge og hardt for å komme dit man er.

Men det er ikke nødvendigvis slik at juksemakere har dårligere moral enn andre. De er trolig heller et resultat av mulighet, press og kultur. Når ingen rundt deg følger reglene, gjør ikke du det heller. Hvis lagkamerater eller konkurrenter lemper på de moralske krava om fair play, er det enklere for deg å gjøre det også. Utad vil alle fordømme det, innad i miljøet er det stilltiende aksept.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer