DREVLAND: Bergensordføreren spiller hovedrollen i det teaterstykket som følger nedenfor. 
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
DREVLAND: Bergensordføreren spiller hovedrollen i det teaterstykket som følger nedenfor. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpixVis mer

Hvorledes logre

INTERNETT PRESENTERER en samtid burge og brus-produksjon. «Niagarafossen, London og Paris - ka e det mot Bergen, nordens paradis».

Debattinnlegg

«HVORLEDES MEST PANISK LOGRE FOR KAPITALMAKTEN»

Interior: Bryggen.

Søttnemaikomitéen drikker Frielekaffe fra medbrakte gullkrus med emaljerte navneskilt. «Nystemten» lyder fra de flotteste høittalere.

Jaggu kan man ikke høre et lite stikk av Grieg et sted i baggrunden der om man tar av seg flosshatten, legger øret til bakken og lytter litt extret!  

Ack, det ere en dag af typen vi liker her i vestlandets og velstandens hovedstad. Kaffe nok til alle! Fjell nok til sju, si!  

Men hva er det JÆVLIGE bråket fra utenfor? Denne kakafoniske klamring? Denne industriens lyd av plante- og mineralriket som utøver voldshandlinger overfor hverandre?

Ja hva er vel Bergen uten BAUEKORPSET som lader opp til årets utblåsning av fascistoid bad taste-estetikk, jingoistisk krigsfetisjisme og topp stemning for unga? "Orden, enighet, kameratskap" som de sier i henholdsvis bauekorpset og bursdagsfesten til Filippo Tommaso Marinetti.  

Joseph Kony er fortsatt på frifot, sies det. Kanskje han har gjemt seg blant de svinsende gutteføtter i Markens bataljon? Kanskje ingen har sjekket? Kanskje det var der han var hele tiden? Det kan skje den beste!

Kanskje det er de varige hørselsskadene som gjør at bergenserne snakker så INN I HELVETE HØYT hver gang de utbasunerer sin egen fortreffelighet? KAN DU SNAKKE LITT HØYERE, JEG KAN IKKE HØRE DEG OVER DE MARSJERENDE BARNA!   [Ekkoet slår veggimellom: "DE MARSJERENDE BARNA... DE MARSJERENDE BARNA... DE MARSJERENDE BARNA..."]  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saloondørene slår opp og inn kommer sjefsklovnen, borgermester Trude Drevland, på de flotteste Segway-rullesko tilgjengelig for menneskeheten.  

- ER DET NOEN DYRE TALESKRIVERE HER ;-D ;-D, roper hun.  

Hun har pugget de flotteste smileys, og hun fortsetter:  

- JA VI HAR JO SJØLIRONI I ALLE BAUGER OG KANTER HER I NORDENS PARADIS! IKKE GLEM Å FAKTURERE FOR DENNE VITSEN, JO NESBØ ELLER HVEM DET VAR SOM SKREV DEN! TRALLA LALLA LALA, FYLL OPP MITT TOMME KRUS! HEI!  

- Det blir et "heidondrendes" arrangement i år, folkens! Ikke bare har vi dugnadstrikket en stor nok nisselue til å dekke hele Ulriken og funnet en ekstra dyr leverandør av plastgafler til bløtkaken, men vi får besøk fra rikfolk! Vi skal døpe kjempestore båter med de friskeste champagnedråper! Vi skal vasse i slagget etter cruisebåtenes klimautslipp! Dere vet vel hva det betyr, alle sammen?  

Alle vet hva det betyr, men ingen avbryter Drevland når hun er i gang!  

- Hva det betyr?  

Drevland sjekker sine notater, sirlig posisjonert på ymse post it-lapper innpjåtet i et Donald-blad hun oppbevarer innafor ordførerkjedet.  

- Det betyr at turistenes drit i våre fjorder blir til penger i turistindustriens lommer, er hva det betyr!  

Komitéen løfter sine krus, tomme som fulle, og banker dem i mahognibordets nypolerte overflate, i takt med det cruiseturismens mantra de gauler i kor og i kanon og av full hals:  

- DRIT ER PENGER! PENGER ER DRIT!  

- UNDER ÅRETS ARRANGEMENT, brøler Drevland både i og mikrofonen og ut i rommet og inn i sine egne ører,  

- ER ALLE HAGER TORSTEIN HAGEN! Vi har fått låne en gjeng flotte polakker fra Tide til å ligge å vake i Vågen og lepje i seg champagneskummet som flyter nedover skipsskroget og spytte dem over i noen flotte bøtter vi har fått kjøpt! Vi vil jo ikke risikere at denne rådyre drikken bare forsvinner i saltvannet! De snakker ikke språket, disse polakkene, så om de klager på litt labre arbeidsforhold er det bare å ikke forstå!  

- DÆVEN, hyler Drevland og titter i et lite speil hun oppbevarer på innerlommen.  

- Når det er så god stemning her i nordens paradis er det nesten som jeg føler at det er jeg som har bursdag! Kan vi ikke synge litt for meg, dere? Kom igjen, dere kan den!  

Samtlige oppmøtte stemmer i, de vet hvilken låt Trude nynner høyest når hun feirer seg sjøl, det er "Tomorrow belongs to me" fra "Cabaret":  

The sun on the meadow is summery warm...  

Samtidig, på Solheim kirkegård, slutter Georg Johannesens lik brått å rotere. Han har rotert mer eller mindre uavbrutt siden julaften 2005, men nå er det ubønnhørlig slutt på snurringen. Johannesen har våknet til live, og den store retorikeren hamrer nå rasende med sine halvveis komposterte hender på det halvveis komposterte kistelokket.   

- Hva i helvete, ytrer Johannesen gjennom sine halvveis komposterte lepper.   Etter tjue minutters graving bryter Johannesen overflaten på kirkegården. Det første som møter Johannesens livstrøtte (eller skulle vi sagt dødstrøtte?) øyne, er Bergens kollektivtrafikale stolthet, den oransje somletrikken som noen med verdens beste/verdens verste sans for humor har valgt å benevne "Bybanen".  

- Hva i HELVETE, følger han opp.  

Johannesen skuler vantro utover det som pleide å være Bergen, men som nå, i hans slitne øyne, er en slags pastisj av "Vestlandets hovedstad" som febedrømt av en martinifjern Ole Bull på det siste. Sneken av Friele-kaffe og skoleboller ligger tjukt over Minde. Og lukten av Minde-sjokolade, selvsagt.

Men det burde være unødvendig å si. Det ligger i korta!   Han klarer på mirakuløst vis å tilegne seg en billett via de ekstremt lite brukervennlige billettautomatene, og tar plass på Bybanen, selve moderskipet i nord-Europas dårligste kollektivtilbud. Den oransje stålhvalen skrangler kokett nedover mot Danmarks plass, denne plassen som skylder navnet sitt til det faktum at danskene strikket votter under andre verdenskrig.     

- Det er ganske atypisk i grunn, at Bergen ved å kalle plassen for Danmarks plass, anerkjenner at noe noensinne faktisk har funnet sted utenfor Bergen, tenker Johannesen til seg selv, mens han stirrer ut av denne glorifiserte trikkens støvete vindu.  

Bybanens joviale vignett annonserer at trikken har ankommet ved Bystasjonens smektende senåttitallsestetikk. Georgs levende lik ruller direkte til det selvbetjente polet. Er det noe som kan ta knekken på Drevland må det vel være det motsatte av sløsing, et slags aristokratiets motgift i form av champagne-imitasjonen CAVA.   - Billige bobler, tenker Johannesen til seg sjøl.  

- Billige bobler er Drevlands kryptonitt.   Johannesen stuper kråke - eller STOMPER KOMPEN som det jo heter her i vestlandshovedstaden - ut av Bystasjonen i retning vest, mot Bryggen!  

- Så sier jeg til ham, hehe... Jeg er ingen vårkylling, min gode mann, jeg har vært på rodeoen førom du skjønner, jeg tyller ikke innpå hva som helst...  

Drevland underholder det jublende publikumet med enda en anekdote om å drikke champagne idet Johannesens lik smadrer gjennom de laftede veggene som kanonkulen som ikke smadret Mariakirken ville gjort om den var en mye bedre kanonkule. Om den var en BERGENSK kanonkule, for eksempel! Meislet ut av bittesmå barnehender!  

Johannesen snører sammen to flasker cava med noe tau han hadde på innerlommen og begynner å svinge dette impromptu våpenet som en slags taxfree-nunchako og begynner å dælje hele komitéen over kjakene, en etter en.  

- DETTE GÅR IKKE LENGER, roper han.

Jeg døde ikke på julaften for å tillate dette, forbanna drittunger!