«Hyenene»

Les utdrag fra Hanne Ørstaviks nye roman her.

Livets spørsmål: I Hanne Ørstaviks nye roman har hun tatt utgangspunkt i sine egne spørsmål om livet. Boka handler om forfatteren Siv, som har dratt til England. Der prøver hun å leve et liv uten vilje. Foto: Håkon Eikesdal
Livets spørsmål: I Hanne Ørstaviks nye roman har hun tatt utgangspunkt i sine egne spørsmål om livet. Boka handler om forfatteren Siv, som har dratt til England. Der prøver hun å leve et liv uten vilje. Foto: Håkon Eikesdal Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

• Les intervju med Hanne Ørstavik her.

Om natten sitter hun foran pc-en med høretelefonene på og ser filmopptak av hyener på YouTube. Det er lyden av dem, hvordan de skriker, når de jakter, som pinte dyr, som var det de selv som ble jaktet på. Hun hører lyden, hun ser på filmen, opptakene er gjort i mørke, med en lyskaster mot flokken når den angriper. Hun lurer på om det faktisk var sånn, at de hadde lyset på mens de filmet, eller om det er et digitalt lys, som sto på under opptaket, som ikke lyste ut, men inn, i filmen, og som først etterpå ble slått på, i det hun ser nå. Slettene rundt, de gulsvidde savannene som hun vet ligger der, er umulige å se. Hun tenker ikke på dem, heller, mens hun ser filmen. Da ser hun bare inn i kretsen av lys, hører de forpinte hvinene, mens de river løs biter av byttet, dyret, som ligger der, som beveger seg, som fortsatt er levende.

Hun legger seg til slutt på sofaen, sovner.Nå er det morgen, det er sol. Hun går bort til vinduet. På den andre siden ser hun hus som ligner det hun bor i, det er en bratt gate og husene ligger på hver side tett inntil hverandre oppover, det er hvitmalte murhus, mange har buer ut med vinduer, karnapp-buer ut mot gaten, i det rommet de kaller front room, i første og andre og tredje etasje.  Smale hus, med smale små rom. Til venstre, hvis hun går ut av huset, ut i gaten, eller bare ut døren, ut på trappen, og ser ned bakken, så ser hun havet. Gaten går hele den bratte veien ned dit, den krysser flere andre veier, en trafikkert et lite stykke nedenfor huset, og så en til, nederst, den store flerfeltsveien som går langs strandpromenaden, som følger kystlinjen, begge veier bortover. Hun bor nesten øverst oppe. Men hun ser ikke vannet innefra, det er ingen vinduer den veien, vinduene er ut mot gaten, ut mot husene overfor, eller på baksiden, de små avgrensede hagerutene der med jord eller brostein eller busker og roser og små trær. Men det er en slags skrå himmel her oppe, som kommer til syne over den skrå linjen av hus når hun ser ut. En skrå blå himmel, tenker hun ofte. At himmelen her er så blå.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer